Norsk solcelleboom i utlandet: – Norske politikere henger ikke med
8 TWh. En drøy femtedel av det norske boliger bruker i løpet av et år.
Det er kapasiteten vi skal ha fra solceller på norsk jord i 2030.
I hvert fall hvis vi skal nå målet alle partier utenom Frp var med på å vedta sommeren for tre år siden.
Det går ikke helt etter planen. I følge NVEs nyeste beregning ligger vi bare an til å ha bygd ut 1,7 TWh i 2030.
Da hjelper det heller lite at flere norske solcellebedrifter de seneste årene har gått konkurs.
Bransjen selv har pekt på strømstøtte og Norgespris som en stor del av årsaken. Dette fordi det hemmer insentivene for strømsparing.
Solkraft: – Grå arealer ofte for små og for dyre
Terje Aasland og Energidepartmentet (ED) avviser imidlertid dette. ED viser blant annet til at vinteren av i år har vært blant de kaldeste på mange år. At husholdingene bruker mer strøm bør derfor ikke være overraskende.
Men for de norske solcelleselskapene som har satset på utlandet går det svært bra.
Scatec Solar henvises ofte til som den største suksessen.
Da de ble børsnotert i 2014 leverte selskapet strøm fra sol på 220 megawatt. Senere har de utvidet virksomheten til å gjelde andre former for fornybar energi. I 2025 hadde selskapet 6,8 gigawatt i planlagt og ferdigstilt kapasitet i utlandet.
Men også yngre selskaper på vei opp fra star-up-tilværelsen merker at de begynner å gjøre det godt.
Ny nisje
– Norge er der Europa var for en 10-15 år siden.
Det sier solcelle-gründer Tommy Engvik.
Å rette virksomheten mot utlandet ble med derfor et enkelt valg da han med to andre med-gründere skulle gjøre et forsøk på å slå seg opp og frem i solcelle-bransjen like etter pandemien.
Siden da har selskapet Over Easy Solar med partnere fullført over 60 installasjoner i 20 land. Samlet er det installert en effekt på 3,8 megawatt.
Det er det seneste året at virksomheten virkelig har skutt fart. Siden oktober i fjor er det installert eller planlagt anlegg med en samlet effekt på 2,5 megawatt.
Engvik mener selskapets vertikale solcellepaneler treffer en tydelig nisje. Når panelene står oppreist, tar de mindre plass på takflaten og hemmer i mindre grad vegetasjonen på grønne tak.
Løsningen passer også godt på hvite tak, som blir stadig vanligere i varmere strøk for å redusere oppvarmingen. Fordi panelene ikke dekker takflaten, bevares den varmereflekterende effekten. Samtidig kan lyset som reflekteres fra det hvite taket, bidra til økt strømproduksjon fra panelene.
Solcellene er også lettere enn tradisjonelle solcellepaneler og kan derfor installeres på tak som ikke har tilstrekkelig bæreevne for vanlige paneler.
– Det høres så smart ut at noen burde ha kommet opp med det for lenge siden?
– Det har vi tenkt på mange ganger også! Men bransjen har vært 100 prosent fokusert på pris, ytelse og optimalisering av eksisterende formater. Vi hadde et annet startpunkt og da ble vår løsning for det opplagt.
– Politikerne henger ikke med
– Norske politikere hegner ikke med. De har ennå ikke helt skjønt hvor billig, bra og effektive solceller er.
Det sier Harald Olderheim med-gründer av selskapet Glint Solar. Hadde de skjønt det ville trolig mer av driften til selskapet vært rettet mot et norsk marked, mener han.
Glint Solar har siden 2020 videreutviklet en programvare som skal gjøre det enklere å finne, vurdere, designe og planlegge egnede områder for batteri- og sollcelleparker.
Ifølge Olderheim har programvaren bidratt til at batteri- og solpark-utbyggere årlig nå kan planlegge og få godkjent tre ganger så mange prosjekter.
Borte bra, men hjemme best?
Engevik er svært bekymret for kollegene i det norske markedet.
– Uten dem hadde vi ikke kommet noen vei. De første stegene tok vi i sammen med dem, forteller han.
– Hva skjer med dere dersom flere av dem går dukken?
– Det vil være svært problematisk, også for oss. Selv om 98–99 prosent av virksomheten vår er rettet mot utlandet, har vi basen vår i Norge. Det er her fagmiljøet og kontaktnettverket vårt finnes. Dersom store deler av dette miljøet forsvinner, mister vi også tilgang til kunnskap og erfaring som vi er avhengige av.
Kollaps i solcellemarkedet for boliger
Det vil også bli vanskelig for eventuelle nye aktører å skape kundebaser utenfor Norge, mener han.
Det har ikke vært helt tilfelle for Glint Solar. Olderheim forteller at de aldri har vært avhengie av et velfungerende hjemmemarked.
– Vi har vært internasjonale fra starten av. Så vi har ikke hatt så mye å gjøre med hjemmemarkedet.
Han synes det likevel er synd at det ikke er gjort mer på hjemmebane.
– Jeg skulle ønske politikerene våre forsto hvor bra og billig det er blitt med solenergi og batterier nå. Siden Norge har mye regulerbar vannkraft, så passer solenergi veldig godt inn i det norske kraftsystemet.
Tanken er at når solkraften produserer mye strøm, kan vannkraftverkene redusere produksjonen og spare vann i magasinene. Vannet blir dermed lagret til senere. Når solproduksjonen faller, kan vannkraftverkene raskt øke produksjonen igjen.
Overvurdert betydning
Sjefsforsker ved institutt for Energiteknikk (IFE), Erik Stensrud Marstein, mener betydningen av et velfungerende hjemmemarked er overdrevet når vi snakker om de norske eksport-aktørenes solsuksess:
– Selvsagt er det en fordel dersom norsk solbransje lykkes både hjemme og ute, men de to markedene er ikke gjensidig avhengige av hverandre. Selskapene som allerede har etablert seg internasjonalt, konkurrerer på egne meritter og er i stor grad konkurransedyktige uavhengig av utviklingen i Norge.
Han viser til at størstedelen av de rundt 14 milliardene som norsk solbransje omsetter for årlig, kommer fra aktivitet i internasjonale markeder.
11 gode klimanyheter – tross Trump, krig og konflikt
– Men et svekket hjemmemarkedet vil kanskje ha noe å si for nye aktører kommer til?
– Til tross for at internasjonal suksess ikke nødvendigvis er avhengig av et hjemmemarked som springbrett, vil et hjemmemarked alltid være gunstig. Det er et stort potensial for ytterligere innovasjon og tilhørende næringsutvikling som følge av raskere utbygging her hjemme.
– Jo flere solcelleanlegg, batterisystemer og styringssystemer man utvikler, installerer og drifter, desto flere kommersielt relevante forbedringsmuligheter finner man.
På hjemmemarkedet er situasjonen en annen. Mange av selskapene som har gått konkurs de siste årene, har vært rettet mot privatmarkedet og salg av solcelleanlegg til boligeiere. Selskapene som har rettet viksomheten mot næringsbygg og solparker har vært mer skjermet.
– Om disse forsvinner går det også utover selskapene som jobber mot næringsbygg, industri og større energiprosjekter. Her spiller man i stor grad på det samme kompetansemiljøet, sier Marstein.