Opptur for havvind: – Danmark var villig til å justere kursen

Med disse prisene er havvind billigere enn både kullkraft, gasskraft og kjernekraft i Europa, sier Lindboe til den danske avisen Politiken.

Statens regning avhenger altså av hvordan markedsprisen utvikler seg. Jo høyere strømprisene blir, jo lavere subsidier.

Eivind Samseth i Volt Power Analytics tror kraftprisene blir lavere enn Vattenfalls bud.

– Siden det fortsatt skal bygges ut mye vindkraft på land og til havs, så tror vi at prisene prosjektene oppnår i markedet, vil falle. Dermed tror vi at differansekontrakten vil utløse betalinger netto til Vattenfall, sier han.

Også analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue venter at kraftprisene blir lavere.

– I mitt hode er kostnaden for å investere i offshore vind mye høyere enn det vi ser for oss at kraftprisene skal være på europeisk og nordisk basis 10-15 år frem i tid, sier han til Energi og Klima.

– Den kraftprisen man ser nå, har de siste to-tre årene vært veldig preget av ulike konflikter. Det generelle bildet er at hvis dette roer seg, så vil også gasspriser for hele Europa falle, og europeiske kraftpriser falle. Da vil det også være et tak for de norske prisene, sier han.

– Kan tyde på at havvindkostnader stabiliserer seg

De siste årene har det blitt dyrere å bygge ut havvind. Kostnadsnivået i verdikjedene har økt og finansieringen dyrere.

– Betyr prisen Vattenfall vil betale, at kostnadene i havvindbransjen har stabilisert seg eller er på vei ned igjen?

– Det kan tyde på at kostnadene har stabilisert seg, men dette er også gunstige prosjekter som har kort tilknytning til land så de kan bygges med AC-kabler og ikke dyrere DC-kabler som krever omformerstasjoner, sier Samseth.

Overføringsverdi til Norge?

I Norge fikk Ventyr i 2024 tilslaget på det første prosjektet med bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II, med en garantipris på 115 øre per kWh.

I juni i år meldte Ventyr om utfordringer med prosjektutvikling og kostnader. Selskapet har derfor søkt om utsettelse med ett år på konsesjonssøknaden som har frist i høst. Energidepartementet behandler nå søknaden.

Regjeringen har en langsiktig ambisjon om 30 GW havvind i norske farvann innen 2040.

– Er det noen overføringsverdi fra de danske auksjonene til norske forhold? Kan det gi ny optimisme til norsk havvindsatsing?

– Det viser at det er viktig med gode rammevilkår og støtteordninger om man ønsker en havvindsatsing i Norge, og Danmark var villig til å justere kursen etter at de hadde auksjoner uten bud, sier Samseth.

– Men det er og viktig å huske på at Danmarks situasjon er forskjellig fra Norges: De er et etablert havvindmarked, og Vattenfall som vant har flere eksisterende parker og prosjekter som reduserer risiko og kostnader. I tillegg er Sørlige Nordsjø II på dypere vann, og lenger fra land slik at man må bruke DC-kabler og omformerstasjoner, legger han til.

Tor Reier Lilleholt peker også på forskjellene mellom Danmark og Norge.

– Man må ikke sammenligne Danmark med andre prosjekter. Danmark er helt klart det billigste området i Norden å bygge ut offshore vind.

Sørlige Nordsjø II har andre forutsetninger, fremholder han.

– I Norge setter vi verdensrekord på hvor dypt vi skal forankre disse vindmøllene, og vi skal bare ha en radial til Norge så ikke andre land kan utnytte kapasiteten. Så Norge har satt seg i en litt annen posisjon enn Danmark når det gjelder å bygge havvind, sier Lilleholt.