Ser stort potensial i norsk-tysk havvindsatsing
Topp-politikere i landene rundt Nordsjøen har i flere omganger lansert store ambisjoner for samarbeid om utbygging av havvind, og nettforbindelsene som skal til for å utnytte strømmen best mulig.
Senest i januar i år i Hamburg skrev energiminister Terje Aasland under på en omfattende erklæring der utvikling av havvindprosjekter med nettforbindelse til mer enn ett land omtales som en «hjørnestein» i samarbeidet. Landene har en langsiktig ambisjon om å bygge ut 300 gigawatt (GW) havvind i Nordsjøen.
Alternativer: Hybridløsning eller radial
Konkret kan slike samarbeidsprosjekter bygges ut med hybridløsninger eller radialer. Med en hybridløsning går det kabler fra havvindparken til to eller flere land. Kablene overfører kraft fra havvindparken, og i tillegg kan gjenværende kapasitet på kablene brukes til kraftutveksling og -handel.
Med en radialforbindelse går det bare en «enveis» kabel fra havvindparken, til ett land. Dette er løsningen som er valgt for Norges første prosjekt med bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II.
Ønsker tett samarbeid med Norge
Tyske aktører som arbeider aktivt med å legge til rette for felles havvind- og nettprosjekter i Nordsjø-regionen, viser stor interesse for et tett samarbeid med Norge.
– Som tysk representant kan jeg si at vi ser stort potensial i nettforbindelser mellom Tyskland og Norge. Det er en politisk oppgave å finne en måte å gjøre dette til vinn-vinn-prosjekter på for alle involverte, sier leder for havvindprosjekter i Amprion Jan Teuwsen til Energi og Klima.
Amprion har systemansvar for kraftsystemet, tilsvarende Statnetts rolle i Norge. Slike selskaper betegnes som TSO-er. I Tyskland er systemansvaret delt mellom fire selskaper, som har ansvaret for hver sin region.
Portefølje av prosjekter i Nordsjøen
Statnett og de andre TSO-ene i Nordsjø-regionen jobber for å legge det faglige og tekniske grunnlaget for samarbeidet om havvind og nett i området. Dette skjer blant annet i organet Offshore TSO Collaboration (OTC), der TSO-er fra ni land er med.
Samarbeidet gjennom OTC er «viktig for å identifisere en portefølje av nettprosjekter som gir bedre samfunnsøkonomi enn om prosjektene ble utviklet ukoordinert», skrev Statnett i et innspill til regjeringen sendt i mai. Regjeringen har varslet en plan for videre utvikling av havvind i løpet av høsten.
Den nyeste rapporten fra OTC fra januar i år inneholder en kartskisse over hvor samarbeidsprosjekter kan bli etablert. Flere land er altså kandidater for kabeltilknytning til havvindprosjekter sørvest i norsk del av Nordsjøen.
Skissen er en konseptuell illustrasjon som viser hvor mulige forbindelser eventuelt kan komme, ikke et geografisk kart, opplyser Håkon Borgen, direktør Utvikling HAV i Statnett, i en e-post til Energi og Klima.
– På generelt grunnlag er det områdene Sørvest A-F som er mest egnet for eventuelle hybrider. Det er myndighetene som tar stilling til videre utvikling av havvind, skriver Borgen.
Hybridløsning fremstår som samfunnsøkonomisk rasjonelt for bunnfast havvind i Sørvest A-F, fremholder Statnett i innspillet til regjeringen.
Sørlige Nordsjø II, der konsortiet Ventyr har fått tilslag på det første bunnfaste havvindprosjektet, utgjør en del av Sørvest F, sør i norsk økonomisk sone.
Derfor frister Norge
Tyskland står midt oppe i en gigantisk utbygging av havvind, en viktig del av energiomstillingen kjent som energiewende. I sin del av Nordsjøen og Østersjøen har Tyskland lovfestet å bygge ut minst 70 gigawatt (GW) innen 2045.
Men arealet i de tyske farvannene er begrenset. Vindskygge er et betydelig problem: Når vind treffer en turbin, oppstår det turbulens bak den. Når anleggene står tett, får turbinene «nedstrøms» mindre vind og produserer dermed mindre strøm.
Norsk havvind kan «stjele» vind fra danskene
Nettopp her ligger mye av årsaken til den tyske interessen for havvindsamarbeid med Norge.
– De norske områdene har på den ene siden et stort vindpotensial. På den andre siden har man store områder man kan benytte. Slik er det i Danmark også. Det betyr at tettheten av vindanlegg er lavere enn vi planlegger for i Tyskland. Vi har et svært begrenset areal i tyske farvann. Når vi vil bygge 70 GW, må anleggene stå temmelig tett sammen, og det er ineffektivt. Derfor er potensialet for den enkelte vindpark som man bygger i Danmark og Norge, betydelig høyere enn i Tyskland, sier Jan Teuwsen i Amprion.
Under en debatt arrangert av den tyske bransjeorganisasjon for havvind i Berlin i mai, pekte Teuwsen og andre deltakere på det større produksjonspotensialet i dansk og norsk farvann.
Norsk havvind til utlandet, ikke til Norge?
«Flere land i regionen har potensial for fornybar kraft offshore som er betydelig større enn eget kraftbehov, mens andre har begrenset areal,» slår Hamburg-erklæringen om havvind fast.
«Styrket koordinering kan bidra til å optimere bruken av tilgjengelig havvindpotensial og levere ytterligere systemfordeler for regionen og utover denne», heter det videre i erklæringen Norge stilte seg bak.
En studie det tyske Fraunhofer-instituttet ga ut i januar, konkluderer med at Tysklands lovfestede mål om 70 GW havvind innen 2045 kan nås mer effektivt i samarbeid med andre land. Opptil 20 GW kan bli bygd i danske og svenske farvann og knyttet direkte til Tyskland med radialforbindelser, skrev forskerne.
Radialer mot utlandet kan også bli en mulighet for Norge, skriver Statnett i sitt innspill til regjeringen.
«En mulighet for å bygge ut mer havvind i Sørvest A-F, og dermed øke skalafordelene, er å åpne for havvind tilknyttet med radialer mot utlandet. En intensjonsavtale om slike grensekryssende radialer ble inngått i januar mellom Danmark og Tyskland, der de vurderer å knytte dansk havvind radielt til Tyskland. Det kan komme flere slike avtaler mellom land rundt Nordsjøen,» skriver Statnett.
Økende motstand mot havvind – mønsteret fra vind på land gjentar seg
«Selv om Sørvest A-F er lenger fra land og har dypere vann enn andre områder i Nordsjøen, kan det være attraktivt for andre land fordi området har mye vind. Vinden er også mindre korrelert med vind lenger sør, og det er lavere produksjonstap grunnet vindskygge fra andre parker. Med en større utbygging av havvind i Sørvest A-F, vil skalafordeler resultere i lavere kostnader også for havvind tilknyttet Norge,» heter det videre.
Alle samarbeidsprosjekter mellom to eller flere land om havvind og kabler krever politisk enighet om ordninger for kostnads- og inntektsfordeling, fremholder Jan Teuwsen i Amprion.
– Dette kan være noe enklere å få til ved grenseoverskridende radialforbindelser, siden disse prosjektene tenderer til å være mindre komplekse enn hybride prosjekter. Det er imidlertid foreløpig ikke mulig å si med sikkerhet hvordan konkrete finansierings- og fordelingsmekanismer vil kunne utformes i detalj, sier Teuwsen.
– Enorme effektiviseringsgevinster
Et tettere samarbeid mellom Nordsjø-landene ville utløse enorme økonomiske gevinster, skal en tro toppsjefen for TenneT, en av de andre tyske TSO-ene.
I et intervju med tyske n-tv i april hevdet Tim Meyerjürgens at vindskyggeeffektene er så store i tysk farvann at man kunne produsere omtrent like mye strøm som i dag med halvparten av turbinene. Slik kunne man spare både på færre turbiner og mindre nettutbygging – til sammen ikke mindre enn 40-50 milliarder euro.
I tillegg kommer store effektiviseringsgevinster når de ulike landenes havvindparker i Nordsjøen kobles sammen med nettforbindelser.
– Vi slutter oss til den grunnleggende vurderingen om at en sterkere, særlig grenseoverskridende optimering og bedre nettforbindelser i Nordsjøen ville utløse betydelige effektiviseringsgevinster.
Uten detaljerte bakgrunnsopplysninger og forutsetninger er det imidlertid ikke mulig å vurdere på en velbegrunnet måte om det nevnte beløpet på 40 til 50 milliarder euro er realistisk, sier Teuwsen i Amprion.
Vil finne løsninger som kutter kostnader
De negative nyhetene om havvind har kommet tett de siste årene, med økt kostnadsnivå og dyrere finansiering. I mai ble det kjent at flere store prosjekter i tysk farvann står i fare for å bli droppet.
Tysk havvind i dyp krise
I Norge har Ventyr søkt Energidepartementet om ett års utsettelse av fristen for å sende konsesjonssøknad, skriver EnergiWatch. Fristen utløper i oktober i år. Ifølge nettstedet forsøker Ventyr å reforhandle betingelsene for prosjektet på Sørlige Nordsjø II med Energidepartementet.
Energiminister Terje Aasland avviste imidlertid i et svar til stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt) at det pågår forhandlinger om endringer i økonomiske eller kontraktsmessige vilkår for prosjektet.
Behovet for å få ned kostnadene i havvind fremheves både av Statnett og Amprion.
– Som ansvarlig for overføringsnettet kan man bare sørge for at man får ned kostnadene og gjør prosjektet så attraktivt som mulig, så det blir for lett for politikerne å gjøre det til en vinn-vinn, sier Jan Teuwsen.
Målet for samarbeidet med TSO-er i Nordsjøregionen er å utvikle mer kostnadseffektive nettløsninger og redusere risiko, ifølge Håkon Borgen i Statnett.
– Det gir et bedre beslutningsgrunnlag dersom myndighetene på et senere tidspunkt skal ta stilling til videre utvikling av havvind og valg av nettløsning, sier Borgen.
I erklæringen fra Hamburg trekker topp-politikerne fra Nordsjø-landene, inkludert Norge, de store linjene om havvindens betydning for Europa:
«Samarbeidsprosjekter vil støtte integrasjonen av enorme mengder fornybar elektrisitet i hele Nordsjøregionen, styrke forsyningssikkerhet, og kan redusere priser for forbrukere i hele Europa ... Å skalere opp samarbeidsprosjekter er essensielt for Europa for å virkeliggjøre ambisjonen om 300 GW energi fra havvind innen 2050 og styrke Europas energiuavhengighet.»