Norges klimagassutslipp har gått ned fem år på rad. Men den samlede nedgangen er beskjeden. I 2023 var utslippene i Norge 9,1 prosent lavere enn i 1990.

Til tross for den svake nedgangen hittil er Norge på vei mot å kutte nasjonale utslipp med 47 prosent innen 2035, ifølge klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Energi og Klima har sett på detaljene i regjeringens planer – og forutsetningene for at denne utslippsreduksjonen skal kunne finne sted.

Allerede vedtatt politikk skal kutte utslippene med 14,4 millioner tonn innen 2035

Regjeringen forventer at politikk som allerede er vedtatt, kommer til å kutte utslippene med 14,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) de neste ti årene. Det er Finansdepartementet som utarbeider utslippsframskrivingen i samarbeid med relevante departementer og etater. Framskrivingen bygger på prognoser for blant annet utvikling i befolkning, økonomi og næringsliv og er basert på følgende forutsetninger:

• Dagens klimapolitikk ligger fast, både i Norge og internasjonalt.
• Kraftproduksjonen er i tråd med NVEs foreløpige langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2024.
• Satser for klimaavgiftene, omsetningskrav for biodrivstoff og nivået på overføringene til Enova ligger fast på 2024-nivå.
• Kravene til andel av biodrivstoff i omsetningen av drivstoff er 10 prosent for ikke-veigående kjøretøy, 6 prosent i sjøfart og fiske og i veitrafikken er den reelle innblandingen av biodrivstoff anslått til 15,5 prosent.
• Karbonfangst og -lagringsanlegget på sementfabrikken i Brevik blir ferdigstilt i 2025.
• Karbonfangst og -lagringsanlegget på avfallsanlegget på Klemetsrud ferdigstilles i 2029.
• Framskrivingen av utslipp fra olje- og gassvirksomheten bygger på informasjon fra Sokkeldirektoratet, som igjen i hovedsak er basert på operatørenes egne planer og innrapporteringer.
• Utslipp fra personbiler fremskrives med en modell utviklet av Miljødirektoratet. I modellen gjøres det antakelser om utviklingen i kjørelengder, salg av elbiler og krav til omsetning av biodrivstoff for å anslå utslippsforløpet.
• For utslipp fra jordbruk er det lagt til grunn en viss effektivisering, slik at utslipp per produserte enhet gradvis går noe ned.

Ny politikk skal kutte utslippene med ytterligere 5,2 millioner tonn

I regjeringens Klimastatus og -plan, publisert 7. oktober 2024, er det anslått at ny og forsterket politikk vil redusere utslippene med 4,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030 – utover framskrivingen. I Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet anslår regjeringen at hvis disse virkemidlene videreføres, vil utslippene reduseres med totalt 5,2 millioner tonn utover framskrivingen i 2035. Det betyr at utslippene i 2035 vil være 27,1 millioner tonn, som er 47 prosent under 1990-nivå.

Disse nye tiltakene inkluderer:

• Opptrapping av CO₂-avgiften til 2400 2025-kroner i 2030.
• Gradvis økning i omsetningskravene for biodrivstoff til 33 prosent for veitrafikk, 28 prosent for ikke-veigående maskiner og 18 prosent for sjøfart i 2030.
• Økte bevilgninger til Enova på 1,7 milliarder kroner, inkludert 1,2 milliarder kroner rettet mot tungtransporten.
• Virkemiddelpakke for å innfri målene for salg av nullutslippskjøretøy fra Nasjonal transportplan 2018–2029, inkludert det langsiktige målet om at nye tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller bruke biogass i 2030.
• Virkemiddelpakke for å redusere utslipp fra bygge- og anleggsplasser som inkluderer:
  • Forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2035.Innføre krav i offentlige anskaffelser om at 5–10 prosent av energiforbruket skal være utslippsfritt i 2026, med en opptrapping mot 30–40 prosent i 2030.
• Virkemiddelpakke for å redusere utslippene fra skipsfart som inkluderer:
  • Krav om nullutslipp i nye offentlige anskaffelser av ferger og fergetjenester for anbud som lyses ut fra 1. januar 2025. Styrke Hurtigbåtprogrammet med 200 millioner kroner i 2025. Innføre krav til lav- og nullutslippsfartøy i havbruksnæringen fra 2025.
  • Innføre krav om lavutslipp fra offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.
• Forbud mot bruk av fossil gass til permanent oppvarming fra 2028.
• Bruke metanreduserende fôrvarer til drøvtyggere.
• Styrke kravene til bruk av gjødsel.
• Øke støtten til klima- og miljøtiltak i jordbruksavtalen.
• Videreutvikle virkemidler for å nå målene om reduksjon av matsvinn.
• Forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring som gir utslipp under Innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp) i 2030.

I sum skal altså allerede vedtatt politikk pluss ny politikk bidra til at 19,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter forsvinner ut av Norges klimagassregnskap de neste ti årene.

Kuttene fordeler seg slik:

• Veitrafikken 6,4 millioner
• Petroleumssektoren 5,9 millioner
• Sjøfart og fiske 2,1 millioner
• Industri 1,8 millioner
• Anleggsmaskiner og annen transport 1,3 millioner
• Energiforsyning og oppvarming 0,8 millioner
• Luftfart 0,2 millioner
• Jordbruk 0,2 millioner
• Andre utslipp 0,8 millioner

Veitrafikk: Utslippene skal ned 80 prosent

Allerede vedtatt politikk er beregnet å redusere utslippene fra 8 millioner tonn CO₂e i 2023 til 3,8 millioner tonn innen 2035. Forsterket politikk og ytterligere tiltak – ikke minst mer bruk av biodrivstoff – er beregnet å ta utslippene ned til 1,6 millioner.

Olje- og gassutvinning: Utslippene skal ned fra 11,6 til 5,7 millioner tonn

I framskrivinger er det ventet at allerede vedtatt politikk vil kutte utslippene fra olje- og gassutvinning fra 11,6 millioner tonn CO₂e i 2023 til 8,3 i 2030 og videre ned til 5,7 millioner i 2035. Regjeringen har ikke lagt inn noe ny eller forsterket politikk som er beregnet å gi ytterligere utslippskutt innen 2035.  

Som underlag til utslippsframskrivingene i Nasjonalbudsjettet utarbeider Sokkeldirektoratet ulike utslippsbaner. Hovedbanen, som er brukt som utgangspunkt for framskrivingen, legger til grunn at alle innrapporterte tiltak gjennomføres, men med en forsinket gjennomføring i forhold til det som er innrapportert fra operatørene. Alle innrapportere tiltak inkluderer også tiltak som i dag ikke er besluttet gjennomført, inklusiv ytterligere elektrifisering av Gasscos landanlegg på Kårstø, elektrifisering av Haltenområdet, Tampenområdet, Grane og Balder.

Forutsetningene i utslippsframskrivingen setter stramme rammer for eventuelle nye olje- og gassprosjekter: Dersom det gjøres nye funn på norsk sokkel som skal bygges ut, må disse enten knyttes til eksisterende produksjonsinnretninger eller bygges ut med lav- eller nullutslippsløsninger, som strøm fra land eller med karbonfangst og -lagring. Dette er en forutsetning som er lagt til grunn uavhengig av hvor på norsk sokkel en ny utbygging finner sted.

Miljødirektoratet, i sin siste Klimatiltaksanalyse, forventer at dagens klimapolitikk og virkemiddelbruk ikke er tilstrekkelig til at alle tiltak som ennå ikke er besluttet, vil bli gjennomført innen 2035. De benytter dermed en justert framskriving som kun reduserer utslippene fra olje og gassutvinning til 8,1 millioner i 2035. Med forsterkede tiltak tror direktoratet utslippene kan reduseres til 5,9 millioner tonn innen 2035.  

Industri: Utslippene er ventet å gå ned fra 10,8 til 9 millioner tonn

I framskrivingen i Nasjonalbudsjettet for 2025 er det ventet at allerede vedtatt politikk vil redusere industriens utslipp fra 10,8 millioner tonn CO₂e i 2023 til 9,4 millioner i 2035. Med forsterket politikk vil utslippene i 2035 ende på 9 millioner tonn i 2035.

Med denne utviklingen vil industrien stå for en tredel av Norges totale utslipp i 2035.

I Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge, 2025, er det beregnet at utslippene fra industri, inklusiv energiforsyning (utslippene fra energiforsyning var på 1,3 millioner i 2023) kan kuttes fra 12,1 millioner i 2023 til 3,6 millioner tonn CO₂e i 2035. Men dette forutsetter bruk av karbonfangst og -lagring, bioenergi og direkte elektrifisering i et omfang som regjeringen ikke forventer.

Sjøfart og fiske: Utslippene skal reduseres med 2,1 millioner

1. oktober 2023 ble det innført et omsetningskrav for bruk av biodrivstoff i sjøfart og fiske. Det er ventet at dette skal bidra til at utslippene begynner å gå ned fra og med 2024, og at vedtatt politikk vil ta utslippene ned til 3 millioner tonn i 2035. Økt bruk av biodrivstoff og krav til lav- og nullutslippsløsninger i flere fartøyskategorier skal ta utslippene ned til 1,8 millioner tonn i 2035.

Anleggsmaskiner og annen transport: Utslippene skal mer enn halveres

Allerede vedtatt politikk skal kutte utslippene fra anleggsmaskiner og annen transport utenom veitrafikk, sjøfart og fiske og luftfart fra 2,5 millioner tonn i 2023 til 2 millioner i 2035. Forsterket politikk – som økt bruk av biodrivstoff – skal kutte utslippene ytterligere ned til 1,2 millioner tonn. For luftfart er det ikke ventet særlig nedgang i utslippene de neste ti årene – verken som en konsekvens av vedtatt eller ny politikk.

Jordbruk: Forventer svak økning etterfulgt av svak nedgang

I framskrivingen er det ventet at utslippene fra jordbruk vil øke svakt fra 4,5 millioner tonn CO₂e i 2023 til 4,8 i 2029 før utslippene så går svakt ned til 4,3 millioner tonn CO₂e i 2035. En viss effektivisering vil gi noe lavere utslipp per produserte enhet. Bruk av metanhemmere, lavere utslipp fra bruk av gjødsel og redusert matsvinn vil bidra til nedgangen.

Miljødirektoratet har beregnet at et kosthold i tråd med kostrådene – som i hovedsak innebærer at befolkningen spiser mindre rødt kjøtt – kan redusere utslippene med 2,25 millioner tonn CO₂e i 2035.