Statens vegvesen dropper klimakrav – frykter at nye prosjekter legges på is

Siden 2019 har Statens vegvesen stilt krav til at det brukes lavutslipps materialer når det bygges veier her til lands.

Flere av disse fjernes nå.

Det vil si: Vegvesenet vil ikke lenger betale ekstra for «grønnere» stål, sement og aluminium dersom produksjonen av disse er omfattet av EUs kvotesystem.

Statens vegvesen omtaler beslutningen som «en skjerping av prioriteringene for klima og bærekraft».

– Det betyr at vi ikke lenger vil stille krav til eller premiere reduksjon av utslipp fra kvotepliktig produksjon av materialer, som stål og sement, utover det som er gjeldende standardkrav, dersom det medfører merkostnader, sier avdelingsdirektør i Kontrakt og marked, John Atle Haugland i en pressemelding.

Vil ha klimaministeren og samferdselsministeren på banen

Statens vegvesen er en av Norges største offentlige innkjøpere. De oppgir selv at de kjøper varer og tjenester for rundt 40 milliarder kroner i året.

Med så store innkjøp har de betydelig innflytelse til å påvirke hvilke produkter og løsninger som blir brukt når det bygges vei i Norge.

At de nå går bort fra å stille krav til å benytte flere lavutslippsmaterialer, får Vetle Haug til å reagere. Han er bærekraftsjef i Heidelberg Materials, som har investert tungt i karbonfangstanlegget ved Breivik, nettopp for å produsere sement med lavere utslipp.

– Offentlige innkjøp er en viktig mekanisme i norsk klimapolitikk. Det er ganske oppsiktsvekkende at Statens Vegvesen nå går bort fra viktige prinsipper på dette og lager et skille mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig produksjon av materialer.

Det betyr at vegvesenet fortsatt kan belønne klimakutt på enkelte områder, men ikke vil betale ekstra for utslippskutt fra blant annet sementproduksjon som allerede omfattes av EUs kvotesystem.

Det skaper usikkerhet om hva som er regjeringens politikk, mener Haug.

 – Nå må både klimaministeren og samferdselsministeren komme på banen og si hva som faktisk er regjeringens politikk.

Ifølge Haug er det nemlig ikke nok å være omfattet av kvotesystemet for å utløse tilstrekkelig med investeringer.

– Kvotesystemet er bra, men det er ikke egnet for å gjøre store omveltninger eller skape den etterspørselen vi trenger. Dette er enorme investeringer, og vi er like avhengige av at noen etterspør de klimavennlige produktene som alle andre, sier han og legger til:

– Vegvesenet har høye ambisjoner om klimakutt, og betong er et sted hvor de kan kutte mye. Det er nettopp derfor vi har investert i karbonfangst.

– Dyrere å bygge vei

John Atle Haugland i Statens Vegvesen sier til Energi og Klima at de dropper kravet fordi det er for dyrt.

– I dagens situasjon er virkeligheten at det er dyrere å bygge vei. Det går ut over handlingsrommet vårt til å gjøre andre grep. Så det blir valg mellom ulike hensyn, sier han og legger til:

– Det er ikke det at vi ikke vil gjøre det. Men vi har ikke et økonomisk handlingsrom til å gjøre det.

Ifølge Haugland vil ikke endringene medføre at de ikke er innenfor regjeringens klimapolitikk.

– Vi er fremdeles i tråd med de føringene vi får fra regjeringen med tanke på klima og miljø, sier han.

Frykter at nye klimaprosjekter legges på is

Det finnes to sementfabrikker i Norge. Heidelberg Materials har investert milliarder i et karbonfangstanlegg ved ett av dem, sementfabrikken i Brevik. Her fanges CO₂ fra sementproduksjonen og sendes til permanent lagring under havbunnen.

Men skal flere slike investeringer bli lønnsomme, må det også finnes kunder som kan betale for produktene, mener Haugland.

– Vi har allerede bygget vårt anlegg og driver det. Men skal vi få i gang flere slike store investeringer, kan vi ikke få slike endringer fra store aktører. Da risikerer vi at nye prosjekter blir lagt på is, sier han.

Haug mener konsekvensene kan bli merkbare også utenfor sementindustrien.

– Dette kan også bli en kraftig brems for nye klimainvesteringer i stål- og aluminiumsindustrien.

Bekymret for å bli slått av utlandet

I Mo i Rana ligger Norges største stål- og armeringsprodusent, 7 Steel. Nærmere 70 prosent av produksjonen baserer seg på gjenvinning skrapstål.

Salgsdirektør i 7 Steel, Eirik Petersen, reagerer også på endringen hos Statens Vegvesen som de har hatt flere kontrakter med de seneste årene.

– Dette er uheldig for det totale utslippet som vegvesenet rår over, sier han.

Han er videre bekymret for hvordan det vil komme til å påvirke markedet.

– Vi konkurrerer mot billigere importert armering fra resten av verden som har utslipp som ligger langt over det vi har. Så våre muligheter for å få kontrakter, svekkes nå.

– Hvordan påvirker det deres mulighet til å gjøre investeringer som gjør produksjonen enda «grønnere»?

– Selv om viljen er der, kan vi ikke bruke penger vi ikke får igjen.

– Må ha virkemidlene som trengs

Statens vegvesen har som mål å redusere klimagassutslippene fra bygging, drift og vedlikehold av vei med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 2020. Målet inkluderer utslipp fra materialproduksjon.

Vegvesenet opplyser selv at utslipp fra materialproduksjon ofte står for to tredeler eller mer av utslippene fra et typisk veianlegg.

På spørsmål om hvordan det vil gå med målet nå som bruken av lavutslippsmaterialer begrenses svarer Haugland:

– Vi ønsker å bygge så klimavennlig som mulig. Men skal vi nå ambisjonene våre, må vi også ha virkemidlene som trengs. Det handler blant annet om penger.

Energi og Klima har spurt Klima- og miljødepartementet om en kommentar. De henviste videre til Samferdselsdepartementet, som så langt ikke har svart på henvendelsen.