Næringstransporten er en betydelig kilde til klimagassutslipp, og det er store kutt å hente fra grønnere transport. Ferske rapporter har vist at en stor andel av disse kuttene kan utløses raskt, og at det med målrettede virkemidler er mulig å redusere utslippet fra lastebilparken med rundt 1 million tonn CO₂ i 2030 sammenliknet med i dag (Miljødirektoratet 2023; ZERO 2023).

Virkemidler for omstilling av lastebiler har så langt vært magre og rettet seg mot aktører som har evne til, og interesse av, å ta risikoen som følger med ny teknologi. For lastebileiere som vurderer elektriske lastebiler, er det en stor bekymring at disse ikke får ladet utenom depot. Samtidig er en av årsakene til manglende ladeinfrastruktur for lastebiler at det er mangel på kunder. En låst situasjon, med andre ord, men noe er i ferd med å skje.

Koordinert utrulling av infrastruktur

Nylig har Statens vegvesen, i samarbeid med Enova og Nye Veier, presentert en ladeplan for offentlig tilgjengelige ladestasjoner langs riksvegnettet. Enova har offentliggjort en tilhørende støtteordning.

Statens vegvesen lykkes med å gi føringer for hvilke strekninger som skal prioriteres og i hvilken rekkefølge de bør bygges ut. De peker også ut aktuelle lokaliseringer og etablerte døgnhvileplasser på strekningene. Et viktig kriterium for utbygging er at det er plass til tunge kjøretøy og et servicetilbud til sjåførene.

Enovas støtteordning til underveislading for tunge kjøretøy prioriterer de strekningene Statens vegvesen har pekt ut i sin ladeplan og avlaster risikoen ved å etablere ladestasjoner med inntil 80 prosent støtte. Ordningen er tidsbegrenset og varer inntil to år, premierer et høyt servicenivå og stiller krav til at ladestasjonene skal være ferdig utbygd og i drift 18 måneder etter vedtatt støtte.

Ladeplanen og støtteordningen er gode eksempler på at Statens vegvesen og Enova kan være nøkkelaktører i det grønne skiftet. Her legger de grunnlaget for rask utbygging av attraktiv ladeinfrastruktur langs riksvegnettet, med gode muligheter for utvidelser til fylkesveger.

Dette bekreftes av at flere aktører går ut i mediene og annonserer planer om storstilt utbygging. Hafslund varsler at de planlegger å bygge ti ladestasjoner med 100 ladepunkter frem mot 2025. Ladeplanen til Statens vegvesen ble overrakt på en kommende tungbilladestasjon i Lillesand, og Vestland fylkeskommune har utlyst egen støtte til tungbillading.

At flere nettselskaper er med i konkurransen om ladeinfrastruktur, finner vi ekstra betryggende, ettersom nettilgang ofte vil være den største utfordringen for (rask) utbygging av tungbilladere.

Én hindring fjernet, hva gjenstår?

De siste planene og nyhetene er et viktig steg for omstillingen av lastebilparken. Dette vil gjøre det lettere for aktører å velge elektriske fremfor dieseldrevne kjøretøy ved neste korsvei.

Men det er en stadig brattere bakke som må forseres for å nå klimamålene for 2030. Elektrifiseringen av lastebilparken må akselereres. Når en elektrisk lastebil fortsatt koster 2-3 ganger mer enn en fossil, må vi ta kraftigere grep for å gjøre de elektriske lastebilene konkurransedyktige frem til markedet løser det selv. Dette kan gjøres ved hjelp av støtte til innkjøp av elektriske lastebiler og tydeligere bruksfordeler. Da vil en reduksjon på 1 million tonn CO₂ være innenfor rekkevidde.

Nå blir det klima- og miljøminister Espen Barth Eide og samferdselsminister Jon Ivar Nygårds jobb å fullføre satsingen for å gjøre el-lastebilene til et reelt alternativ for norske transportbedrifter. Første mulighet er å sikre en tydelig prioritering av nullutslippslastebiler i Nasjonal transportplan (NTP) og i statsbudsjettet som legges fram til høsten.