Bor du i Oslo, Bergen eller Trondheim, har du kanskje allerede blitt vant til at byggeprosjekter bruker stadig flere utslippsfrie maskiner.

De bråker mindre, slipper ut mindre skadelig eksos, og reduserer utslipp av klimagasser. Åtte prosent av alle nye anleggsmaskiner i Norge var i starten av 2025 utslippsfrie.

Men zoomer vi ut til Europa, står elektriske anleggsmaskiner for kun 1,5 prosent av den totale maskinparken. Sektoren slipper ut 108 millioner tonn CO₂ årlig. Det tilsvarer mer enn dobbelt så mye som Norges samlede utslipp.

Må skalere

Fordi markedet forblir lite, sliter produsentene med å kutte kostnadene gjennom stordrift. Derfor koster det mer å være utslippsfri. For mellomstore og tunge gravemaskiner koster det mellom dobbelt og trippelt så mye med en elektrisk variant.

Derfor må man skalere for å få ned prisen.

– Hovedbarrieren er mangel på etterspørsel. Uten volum får du ikke serieproduksjon, og uten serieproduksjon får du ikke ned prisene, sier Ingvild Rørholt, fagansvarlig for transport i miljøstiftelsen Zero.

Organisasjonen jobber for å få med seg EU på laget for å bygge opp et utslippsfritt marked. Det samme ønsker statssekretær i samferdselsdepartementet, Abel Cecilie Knibe Kroglund (Ap).

– Norge har en forpliktelse gjennom samarbeidet med EU om å nå klimamålene for 2035 og 2050.. Vi må gjøre vår del av jobben. På transportsiden ser vi at det fortsatt finnes muligheter for utslippskutt, og at vi kan spille en rolle, sier Kroglund.

Skuffet over tilbakeslag i EUs klimapolitikk

I dag finnes det ingen europeiske krav til utslippskutt for anleggsmaskiner. Det er en av de eneste sektorene i hele økonomien som ikke møter noen krav.

Samtidig er stemningen i Brussel heller for å lempe på klimapolitikken enn å sette på plass nye krav til utslippskutt. I tillegg er frykten stor for at Kina overtar markedet for elektriske anleggsmaskiner, og at Europa gjør seg avhengig

I desember foreslo EU-kommisjonen å omgjøre forbudet mot fossile biler fra 2035 til et krav om 90 prosent utslippskutt. Det synes Kroglund er skuffende.

– Jeg opplever fortsatt EU som en sterk drivkraft i den grønne omstillingen. Til tross for tilbakeskrittet som nå diskuteres, ligger målet om et nullutslippssamfunn i 2050 fast. Når EU-landene samler seg om noe, har fellesskapet stor gjennomføringskraft. Grønn omstilling er fortsatt høyt prioritert, sier statssekretæren.

Hun mener dessuten at elektrifisering og klimakutt lønner seg på lang sikt.

– Klimaendringene har store kostnader. I transportsektoren merker vi det konkret gjennom ras og skader på infrastruktur som følge av mer ekstremvær. Det koster samfunnet mye. Å redusere utslipp er derfor også et spørsmål om trygg og robust infrastruktur.

– Norge har vært heldige

– Men Norge har kanskje andre forutsetninger for å lykkes med elektrifiseringen enn Romania eller Bulgaria, der nettkapasiteten er dårligere?

– Jeg tror jo det å ha felles målsettinger om kutt for anleggsmaskiner er veldig viktig. Når det kommer til elektrifisering av veitransport har Norge vært heldige med at vår elektrisitet er grønn, og vi har hatt muligheten til å gi avgiftsfritak og brukerinsentiver.

– Det passer ikke alle og alle områder, men jeg tror likevel at en del av rammene kan være felles når vi jobber for tiltak for mindre utslipp fra anleggsmasiner.

På Zeros arrangement ved Norges hus i Brussel var det flere fremmøtte fra sentrale aktører som Volvo, Skanska og EU-kommisjonen. I tillegg var det flere i salen som uttrykte skepsis og frustrasjon til å sette krav til byggebransjen og produsentene.

Omstill eller forsvinn

Blant løsningene Zero peker på i en fersk rapport er det fire som står sentralt:

1. Nye pilotprosjekter i store byer
2. Økt finansiering gjennom EUs fond for transport og energi (Connecting Europe Facility)
3. Krav til en viss andel utslippsfrie maskiner i offentlige anskaffelser. I Oslo er det for eksempel 30 prosent.
4. Regulering som setter gradvise krav til produsentene

Rørholt sier det er en fare for at maskinprodusentene kan møte samme skjebne som bilprodusentene dersom de ikke omstiller seg tidlig, og dermed posisjonerer seg I markedet.

– De europeiske bilprodusentene lå bakpå med elbiler, og forsøkte å tviholde på forbrenningsmotoren. Det har gjort at Kina har tatt markedene. Det ser vi ikke bare i Europa, men også i utviklingsland som Nepal og Etiopia sier hun.