Det nye EFTA-huset ligger tett inntil den indre motorveien rundt Brussel. Her sitter ESA som våker over hvordan Norge, Island og Liechtenstein overholder EØS-avtalen.

Norge bruker 40 milliarder årlig på EØS-relevant statsstøtte. Mer enn en tredel av dette handler om klima og miljø.

Etter klimatoppmøtet i Glasgow er signalet at det må brukes vesentlig mer penger i statsstøtte til klimatiltak, om vi skal nå de ambisiøse målene som EU og Norge har satt seg.

Direktøren for statsstøtte og konkurranse i ESA, Gjermund Mathisen, mener det blir en vesentlig økning i saksmengden for statsstøttekontrollørene i Brussel, og det kommer også til å bli mange store prosjekter.

I perioden 2017 til i dag har ESA fattet beslutninger i 19 energi- og klimasaker, 14 omfatter Norge. Dette er store saker som «Langskip» (karbonfangst og -lagring) og Hywind Tampen (havvind), bare for å nevne noe. Det er seks norske saker som venter i kø. Der ligger blant annet et hydrogenprosjekt fra Enova og den nye CO2- kompensasjonen for kraftkrevende industri.

ESA skal sette grenser

– Hva er utfordringene, frykten for at klimatiltak i realiteten er proteksjonisme eller konkurransevridende statsstøtte?

– Begge deler er viktig. Men det er noe annet som er helt sentralt. EØS-avtalen åpner for statsstøtte til for eksempel klimatiltak. Men den slår fast at det ikke må brukes mer penger enn nødvendig fra staten til de ulike tiltakene.

– Hvordan kan dere sitte i Brussel og vite hva som er nødvendig i Norge?

– Konkret vil det være slik at dersom en bedrift vil bytte ut dieselmotor med renere hydrogenmotorer på sin sjøtransport, så vil ikke det være lønnsomt i dag. Bedriften vil få statsstøtte og ber for eksempel om 100 millioner. Når vi jobber oss igjennom for å godkjenne prosjektet, viser det seg at de vil kunne gjøre dette for 80 millioner. Det er dette vi mener med at statene kan bruke det som er nødvendig, men ikke mer, sier han.

I mer enn åtte år har han jobbet med statsstøtte i ESA, til sommeren vender han nesa hjemover til advokatpartnerskap hos advokatfirma Kvale i Oslo. I de siste årene har han blant annet behandlet de norske elbilfordelene.

Elbil-støtten revideres?

– Er ikke elbilfordelene et eksempel på ordninger der en nå kan spørre om støtten har passert det som er nødvendig?

– Vi i ESA mener det må vurderes grundig nå, sier han diplomatisk og viser til at ESA bare ga klarsignal for null-moms for to år.

– Det var ut fra en oppfatning av at grensen nærmer seg. Alternativet er ikke 0 eller 25 prosent moms. Det realistiske er en eller annen form for differensiering, sier han, og legger til at også her i Brussel har man lest Hurdalsplattformen. Der går Sp og Ap inn for å innføre moms på elbiler over 600 000, ikke ulikt en ordning ESA har godkjent for Island.

• Les også: Salg av elbiler i oktober – sterk vekst

Elbilfordelene er et godt eksempel på hva Mathisen forteller er et særtrekk ved norske statsstøtteordninger.

Norge bruker skattelettelse

Hele 78 prosent av den norske statsstøtten er lettelser i skatter og avgifter. Dette er vanskelige saker å kontrollere. Det er mye lettere når staten skriver ut en sjekk til noen, enn når den gir skatte- og avgiftslettelser. Momsfritak på elbiler er en klar fordel for dem som kjøper den, men indirekte også til produsenter og de som selger bilene. Det gjør at å beregne hvem som har fordel av en skattelette, er mer komplisert enn om det er snakk om en direkte støtteordning.

 – Men det er ikke noe galt i å gjøre det slik Norge gjør, sier han.         

• Les også: Slik skal EU behandle 12 klimalover som forandrer livet ditt

– Hvorfor velger norske politikere en slik løsning? Fordi vi har et høyt skattenivå?

– Jeg vil ikke svare hverken ja eller nei på det spørsmålet. Men det er klart at dersom du har et høyt skattenivå, er det lettere å bruke et slikt virkemiddel. Politisk sett kan det også være lettere å enes om å lette på avgifter, enn å vedta en ny støtteordning, sier han.

Politiske partier klager også

Av de åtte klima- og energisakene som ligger på ESAs bord, er fire klagesaker.

– Hvem er det som klager?

– Vi har et økende antall klager fra for eksempel miljøorganisasjoner og lokale partier. Rødt i Kristiansand klaget to ganger på bygging av parkeringshus under byens torg, forteller han.

Men ellers er det bedrifter og ikke minst organisasjoner i for eksempel NHO-familien som dominerer i klagebunken.

Miljøpartiet de Grønne klaget i fjor oljeskattepakken inn for ESA.

Mathisen sier det er nytt at et stortingsparti klager inn et stortingsvedtak som ulovlig statsstøtte. Når den saken blir avgjort, er usikkert. Den har havnet lengre ned i bunken som følge av alle sakene knyttet til pandemien.

Prøver saker for ESA

– Betyr dette at vi nå ser en politisering av ESA?

– Jeg vil ikke si det. ESA fra sitt ståsted blir ikke politisert. Men det at man klager inn politisk vedtatte regler til ESA fordi en mener de bryter med EØS-avtalen, er en form for rettsliggjøring, forklarer Mathisen.

I Norge har vi en svak tradisjon for rettsliggjøring som omkamper i politiske saker i domstolene. Det store klimasøksmålet var et slikt eksempel. Miljøorganisasjonene tapte i Høyesterett. Den slo fast at Stortingets ja til utbygging av oljefelt i Barentshavet ikke strider mot Grunnlovens formuleringer om klima.

Nå er det altså omkamper i Brussel.  Miljøorganisasjoner og partier vil med EØS-avtalen som middel ha omgjort politiske vedtak de har tapt. Får klageren medhold i Brussel, må Stortingets vedtak endres, ellers havner saken i EFTA-domstolen. Den har det endelige ordet.

– Jeg overlater til andre å avgjøre om dette er godt eller dårlig, men det er absolutt en rettsliggjøring vi nå ser, avslutter Mathisen.