EU-politiker om Norges EØS-etterslep: – Avtaler skal overholdes

Saken oppsummert
- Villy Søvndal ønsker tett samarbeid med Norge, men mener norske politikere må overholde EØS-avtalen. Han foreslår at EU bidrar med administrativ kapasitet for å få fortgang i arbeidet.
- Før EØS-rådsmøtet etterlyses raskere innføring av energiregler. Norge har satt sentrale regler for strømmarkedet på vent.
- Ulike energiinteresser skaper også strid mellom EU og Norge om metankrav, hydrogenstøtte og nye olje- og gassprosjekter i Arktis.
- Søvndal mener Europa trenger norsk olje og gass i en overgangsperiode. Samtidig vil han prioritere fornybar energi og stanse oljeboring i Arktis. Han advarer om at ekstremvær gjør det dyrt å utsette omstillingen.
– Det er en god regel i politikken at man overholder avtalene man har inngått. Derfor har man en plikt til å sikre at de blir det. Det vil jeg tro norske politikere også er enige i, sier Villy Søvndal til Energi og Klima.
Tirsdag 17. november møtes EU og EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein i Brussel for sin halvårlige statussjekk. I utkastet til konklusjoner fra møtet beskrives etterslepet av EU-regler fortsatt som høyt. Senest i september nådde etterslepet et nytt rekordnivå på over 670 EU-lover.
Møtedokumentet etterlyser «rask framdrift i arbeidet med etterslepet på energiområdet». Også Europaparlamentets utenrikskomité hadde nylig en debatt om EØS-etterslepet.
Komitéleder David McAllister (EPP, konservative) uttrykte der bekymring for at andre land som Storbritannia og Sveits vil la seg inspirere av Norges politisk bestemte etterslep.
Søvndal representerer danske Socialistisk Folkeparti i Europaparlamentet og er den grønne partigruppens ansvarlige i arbeidet med en ny rapport om forholdet til Norge.
– Vi har et sterkt ønske om et godt og tett samarbeid med Norge, sier den tidligere danske utenriksministeren.
Energiregler er satt på vent
Noen av de vanskeligste sakene handler om hvor tett Norge skal knyttes til EUs energisamarbeid. Regjeringen har varslet at markedsreglene i EUs fjerde energimarkedspakke skal vente ut stortingsperioden 2025–2029. Det gjelder reglene for strømmarkedet og EUs energibyrå.
Energiminister Terje Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre (begge Ap) har begrunnet utsettelsen med høye og ustabile europeiske kraftpriser.
I utkastet ber EØS-rådet om at de forsinkede energireglene må på plass. Målet er tryggere og rimeligere energi. Landene skal også bruke mer fornybar energi og andre energikilder med lave utslipp, og sløse mindre med energien. De ønsker videre å beskytte kraftkabler og gassrør mot sabotasje og dataangrep.
Søvndal sier deler av forsinkelsene er forståelige. Han mener EU bør hjelpe Norge med det administrative arbeidet.
– Det finnes byråkratiske forklaringer. Jeg mener at EU også bør hjelpe til med det som er byråkratisk vanskelig, slik at det ikke blir et hinder.
Men den politiske delen må politikerne ta ansvar for, mener han.
– Politikere har inngått en avtale og har plikt til å overholde den. Det er ikke til debatt.
– Må EU vise seg mer handlekraftig, slik at manglende oppfølging får konsekvenser?
– Jeg foretrekker at man snakker om det mellom ordentlige, demokratiske land, ut fra den felles forståelsen av at det ikke er til debatt at inngåtte avtaler skal overholdes.
Trenger norsk olje og gass – i en overgang
Uenigheten om energi smitter over på klimapolitikken. EU vil redusere avhengigheten av importert fossil energi. Norge ønsker et langsiktig europeisk marked for olje og gass, og har argumentert for at nye norske leveranser vil styrke Europas energisikkerhet.
Utredning om CO₂-avgift for norsk olje og gass: – Marginal effekt

Søvndal ser ikke nødvendigvis sterke motsetninger. Han mener Norge er en nær alliert også i energiomstillingen. Han vil heller kjøpe olje og gass fra Norge og Canada enn fra USA og land i Midtøsten, slik situasjonen er nå.
– I en overgangsperiode, frem til de europeiske landene fullt ut klarer seg med fornybar energi, trenger vi olje.
Men avhengigheten må reduseres, mener han.
– Det er viktig at Europa ikke er avhengig, for avhengighet kan brukes til utpressing. Det ser vi med Trump. Det gjør han hele tiden.
Norsk press møter grønn motstand
Norge har forsøkt å endre flere klimatiltak som berører olje- og gassnæringen. Regjeringen har bedt EU se på metanforordningen på nytt og advart om kostnader og lavere gasseksport. EU-kommisjonen har foreslått å utsette sentrale importkrav med ett år.
Også hydrogen har skapt uenighet. Norge har bedt om at støtte til grønt hydrogen, laget med fornybar strøm, også åpnes for såkalt «lavkarbon-hydrogen». Det kan lages av naturgass med CO₂-fangst og -lagring, såkalt blått hydrogen. Deler av EU-støtten er nå forbeholdt fornybart hydrogen.
– Kan EU stå imot slikt press fra en av sine viktigste energipartnere?
– Det håper vi. Men det pågår også en kamp internt i EU. Jeg tilhører den grønne delen av Europaparlamentet. I dag er det et «svart» flertall i parlamentet dersom Det europeiske folkepartiet går sammen med det ekstreme høyre.
Europas ytre høyre hyller norsk olje i forslag til historisk rapport

For dyrt å ikke gjøre noe
Søvndal venter at de kommende årene blir en kamp for å unngå tilbakeskritt i klimapolitikken. Selv vil han vri energisamarbeidet med Norge mot fornybar energi. I Norge-rapporten foreslår han å erstatte oppfordringen om samarbeid om gassrør og transport av flytende naturgass med kraftforbindelser og felles fornybarprosjekter.
Det foreslår han ikke av rent ideologiske grunner. Politikeren fra De grønne peker på skogbranner, oversvømmelser og ekstremregn, og de store regningene som følger av klimaendringene. Blant eksemplene er skogbrannene i Italia, Frankrike, Portugal og Spania.
– Jeg er selv overrasket over hvor raskt naturkatastrofene nå kommer på rekke og rad. Hvis vi står ved begynnelsen av noe som blir verre, kan vi se inn i en framtid som også økonomisk blir uoverskuelig.
Dette er regningen for Europas hetesommer

Et anslag fra Triodos Bank er at ekstremværet i Europa i sommer kostet i overkant av 1900 milliarder kroner. Derfor avviser Søvndal argumentet om at Europa ikke har råd til omstillingen.
– Når noen sier at den grønne omstillingen er for dyr, er det relevant å minne om at det bare er én ting som er dyrt: Å ikke gjøre noe.
Advarer mot nye prosjekter i Arktis
En annen konflikt gjelder EUs planer om å hindre nye olje- og gassutbygginger i Arktis. Norske myndigheter har arbeidet mot denne linjen. Søvndal har derimot foreslått at Europaparlamentet skal støtte et moratorium, altså en stans, i boringen.
– Jeg synes det er risikabelt, fordi miljøet i Arktis er så sårbart, sier han om Norges planer om nye plattformer og ny infrastruktur i nord.
– Hvis det skjer et utslipp, er det langt vanskeligere å rydde opp i dette området. Konsekvensene er også mye større på grunn av det arktiske miljøet.
Tydelig EU-nei til norsk olje og gass fra Barentshavet

Han mener behovet for energi i dag må veies mot Europas langsiktige omstilling.
– Det er avgjørende at man ikke går baklengs på de langsiktige målene for den grønne omstillingen når man forsøker å sikre energiforsyningen her og nå.