Utredning om CO₂-avgift for norsk olje og gass: – Marginal effekt
Flere felt vil måtte stenge litt tidligere og færre fremtidige funn vil bygges ut som følge av økt CO₂-avgift, viser utredningen av «dobbel virkemiddelbruk» på sokkelen.
Statsminister Jonas Gahr Støre ønsker å unngå et fall for Norges viktigste næring. Å fjerne CO₂-avgiften kan hjelpe ham litt med det, men samtidig vil utslippskuttene bli mindre. Foto: Carina Johansen / NTB
Regjeringens utredning om dobbel virkemiddelbruk på sokkelen er klar. Med dobbel virkemiddelbruk menes de totale CO₂-utgiftene norske olje- og gasselskaper må betale ved både kvoter og CO₂-avgift.
Rapporten, som er laget på oppdrag av Energidepartementet, viser at CO₂-avgiften har «begrenset effekt» på nåværende produksjons lønnsomhet, men «en mye større effekt» på lønnsomheten til fremtidige funn.
– For fremtidige ressurser blir avgiften stadig viktigere for om det i det hele tatt investeres i leting, utbygging og forlengelse av levetiden til feltsentrene, heter det i utredningen.
Regjeringen er bekymret for at det samlede trykket av en slik «dobbel virkemiddelbruk» vil føre til at norsk olje og gassproduksjon stenger ned tidligere, og produserer mindre.
Derfor har de bestilt en utredning av analyseselskapet WoodMackenzie. Rapporten ble publisert fredag ettermiddag, over 1,5 måned etter at den først ble levert til energiminister Terje Aasland (Ap).
Energi og Klima har spurt Energidepartementet om en tolkning av rapporten og hvordan utredningen vil bli fulgt opp politisk. Henvendelsen har foreløpig ikke blitt besvart.
Samlet viser utredningen få gode argumenter for å kutte i CO₂-avgiften, mener Stig Schjølset, leder i miljøstiftelsen Zero.
Zero-leder Stig Schjølset advarer mot å kutte CO₂-avgiften. Foto: Zero.
– Rapporten viser egentlig det vi visste fra før: Å fjerne CO₂-avgiften vil ikke gi bedre energisikkerhet for Europa, men det vil gi høyere utslipp i Norge, sier han til Energi og Klima.
Zero har tidligere uttalt seg kritisk til utredningen, som de mener regjeringen har bestilt med et mål om å kutte i CO₂-avgiften for næringen.
I Norge betaler olje- og gasselskapene to ganger for utslippene sine. Først for kvoter i EUs klimakvotesystem ETS, så for den norske CO₂-avgiften.
I utgangspunktet er den samlede prisen for disse to karbonregningene nå på over 2000 kroner per tonn CO₂, den høyeste karbonprisen i verden.
Som Energi og Klima har skrevet om tidligere, er den effektive kostnaden for selskapene langt lavere. Dette skyldes at selskapene får gratiskvoter som kutter ETS-kostnaden med omtrent 20 prosent, og at de får skattefradrag på 78 prosent for alle utigfter, inkludert karbonutgifter. Det betyr at folk flest betaler mange ganger mer for hvert tonn CO₂ enn det olje- og gasselskapene gjør.
– Rent prinsipielt er det selvsagt svært uheldig å fjerne CO₂-avgiften på sokkelen, fordi det trolig vil bety at de som kjører lastebil må betale mer for sine utslipp enn de som produserer olje. Det kan ikke være billigere å forurense i Norges mest lønnsomme næring enn i andre sektorer, sier Schjølset.
Denne grafen viser den relativt beskjedne effekten av CO₂-avgiften på norsk produksjon av olje og gass frem mot 2035. Grafikk: WoodMackenzie/Regjeringen.
Nye felt mindre lønnsomme
Den konkluderer med at en fjerning av CO₂-avgiften vil føre til høyere produksjon av olje og gass. Totalt kan en fjerning føre til at omtrent 1750 millioner fat oljeekvivalenter ekstra produseres på norsk sokkel frem mot 2045.
Mesteparten av fallet i produksjon hvis CO₂-avgiften beholdes vil komme av nye felt som får kortere levetid og mindre leteaktivitet. Totalt er dette fallet på mellom 600 og 800 millioner fat olje.
Regjeringen og oljenæringen har satset stort på leting i Barentshavet. Dette har både klimabevegelsen, klimapartiene og senest EU-kommisjonen uttrykt motstand til.
Utover dette vil omtrent 500 millioner fat ikke produseres på grunn av svekket lønnsomhet for investeringer i forbedringer som mer effektivt henter ressurser ut av feltene, viser utredningen.
Norsk andel av EUs import omtrent lik
Ressursene som ikke utnyttes med fortsatt økning av avgiften tilsvarer omtrent en fjerdedel av EUs årlige forbruk av olje og gass i 2025, eller tre og en halv måned med EUs nåværende forbruk.
Forskjellen vil merkes, om enn marginalt, på europeisk nivå. Forskjellen blir at den norske andelen av fossilimporten til EU blir 3 prosentpoeng lavere i 2040. Det viser videre beregninger Energi og Klima har gjort.
EU arbeider for å kutte sitt oljeforbruk med 50 prosent og gassforbruket med to tredjedeler innen 2040. Dersom unionen lykkes, vil det årlige forbruket ligge på omtrent 2750 millioner fat i året.
Hvis CO₂-avgiften beholdes, kan Norge fylle 21 prosent av det behovet. Hvis CO₂-avgiften fjernes, kan Norge fylle 24 prosent av behovet.
– Rapporten viser at å fjerne CO₂-avgiften vil ha marginal effekt på produksjonen de neste 10-15 årene. Dermed vil det heller ikke ha noen betydning for europeisk energisikkerhet, sier Stig Schjølset.
CO₂-avgift kutter direkte utslipp med 13 millioner tonn
WoodMackenzie har også sett på klimaeffekten av å kutte eller fortsatt øke CO₂-avgiften.
Dersom CO₂-avgiften beholdes vil det medføre ytterligere utslippskutt på norsk sokkel med omtrent 13 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, eller samlet 22 prosent av utslippene fra sokkelen.
Reduksjonen i utslipp som følge av CO₂-avgiften er på totalt 22 prosent frem mot 2045. Grafikk: WoodMackenzie/Regjeringen.
Det tilsvarer rundt en fjerdedel av Norges årlige utslipp i 2025. Schjølset sier det er de skitneste feltene som tvinges til stans av CO₂-avgiften, og at effekten derfor er relativt stor.
– Selv om produksjonen påvirkes lite, er ikke klimaeffekten helt uvesentlig. Det skyldes at det er de aller skitneste feltene som får lavere produksjon eller kortere levetid, hvis avgiften beholdes eller trappes opp, sier han.
Utslippskuttene vil primært komme av at felt stenger tidligere enn av teknologiske løsninger som elektrifisering eller karbonfangst og -lagring.
Utrederne har ikke tatt stilling til utslipp fra forbrenning av olje og gass etter salg, såkalte «scope 3»-utslipp. Energi og Klimas utregning viser at et bortfall på 1745 millioner fat oljeekvivalenter totalt vil unngå utslipp på omtrent 710 millioner tonn CO₂, eller 16 ganger Norges årlige utslipp.
Marginal forskjell i statens inntjening
Utredningen viser at selv med en relativt stor forskjell i hvor mye olje og gass som produseres i Norge i tiårene som kommer, så vil inntjeningen til den norske stat kun påvirkes marginalt.
Totalt utgjør forskjellen omtrent 50 milliarder kroner i løpet av de 23 årene frem mot 2050, ifølge utredningen. Det tilsvarer et snitt på 2,1 milliarder kroner mindre i året.
Bare i 2025 tjente den norske stat rundt 660 milliarder kroner på salg av olje og gass.
