Europas ytre høyre hyller norsk olje i forslag til historisk rapport
Saken oppsummert
- Ytre høyre-partier markerer seg i arbeidet med Europaparlamentets første rapport bare om Norge siden 1994. Tre partigrupper på ytre høyre står bak over halvparten av endringsforslagene.
- Flere representanter fremhever norsk olje og gass som avgjørende for Europas energisikkerhet og utfasing av russisk energi.
- Forslagene omfatter felles investeringer i nye norske olje- og gassprosjekter, flere gassrør og økt eksportkapasitet for flytende naturgass.
- Flere vil forenkle klimakrav til importert olje og gass. Andre etterlyser tettere samarbeid med Norge om utslippskutt.
- Rapporten skal etter planen vedtas i januar 2027. Den er ikke bindende, men sender et politisk signal til EU-kommisjonen.
EU fordyper båndene med Canada og Storbritannia, men det kan se ut som det har vært en rekke nedturer for Norge i europeisk sammenheng denne høsten:
Frustrasjonen over Norges EØS-etterslep er stadig mer uttalt, det er flere gnisninger om handelspolitikk, og under EU-kommisjonen fremleggelse av ny Arktis-strategi, slo kommisjonen fast at olje og gass fra Arktis er uønsket.
Det finnes en kilde til trøst.
I Europaparlamentet pågår en debatt om EUs forhold til Norge. Og er det én ting som er tydelig, så er det at mange representanter liker Norge. Det er særlig på høyrefløyen, inkludert på den ytterste høyrefløyen, at begeistringen er størst.
Flere av dem oppfordrer til norsk EU-medlemskap. De fleste av dem hyller norsk olje og gass. Forsyningen fra Norge er «avgjørende», lyder det i et utkast skrevet av polske Lukasz Kohut:
«Norsk olje og gass har vært avgjørende for Europas evne til å fase ut russisk energiimport. Den har fått ytterligere strategisk verdi i lys av forstyrrelsene i global energihandel»
Første siden 1994
Norges rolle som gassleverandør og råvarepartner gjør landet «uunnværlig for unionens energisikkerhet, økonomiske sikkerhet og strategiske autonomi», skriver Kohut sammen med sin finske kollega Mika Aaltola i et ytterligere forslag.
Begge tilhører det konservative partiet EPP. Kohut er saksordfører for rapporten om foholdet mellom Norge og EU.
Rapporten er den første av sitt slag. Europaparlamentet har ikke siden 1994 skrevet en egeninitiativsrapport som kun handler om Norge. Den blir et viktig signal til EU-kommisjonen, men er ikke bindende på noen måte.
Det er hyggelig lesning for norske øyne. Kohut og Aaltola omtaler Norge som «EUs mest betydningsfulle arktiske nabo». De begrunner den historiske rapporten slik:
«I en tid med usikkerhet om amerikansk utenrikspolitikk og fortsatt russisk fiendtlighet er det nødvendig å styrke samarbeidet med Norge».
Det er overvekt av de høyrepopulistiske folkevalgte blant de som har levert forslag til endringer. Totalt har partigruppene reformistene (ECR), patriotene (PfE) og suverenistene (ESN) levert over 50 prosent av forslagene.
Fakta om ytre høyre i Europaparlamentet
De høyrepopulistiske partiene i Europa har vokst frem på meningsmålingene siden 1990-tallet, og mange av dem høster i dag oppslutninger på godt over 30 prosent i sine respektive medlemsland. Flere partier har eller har hatt presidentembeter og regjeringsmakt i land som Italia, Ungarn og Tsjekkia.
Etter å ha inngått i flere forskjellige grupperinger, finnes det i dag tre partigruppene som har representanter i Europaparlamentet:
- Europeiske konservative og reformister (ECR), heretter bare omtalt som «reformistene», rommer partier som Sverigedemokraterna, Italias brødre, og det polske partiet Lov og rettferdighet (PiS). Reformistene anses som de mest moderate av de tre høyrepopulistiske partigruppene, og den minst euroskeptiske. Gruppen har 68 av 720 representanter i Europaparlamentet.
- Patrioter for Europa (PfE), eller bare «patriotene», rommer partier som franske Nasjonal samling, Viktor Orbans parti i Ungarn Fidesz og partiet til Tsjekkias statsminister Andrej Babis, ANO. Partigruppen har hatt tidvis tette bånd med den amerikanske ultrakonservative organisasjonen CPAC, og bærer ideologiske likhetstrekk med den såkalte «Make America Great Again»-bevegelsen. Patriotene er den tredje største partigruppen i Europaparlamentet med 85 av 720 representanter.
- Europa for Suverene Nasjoner (ESN), eller bare «suverenistene», ble formet som en utbrytergruppe fra patriotene, med en utpreget euroskeptisk profil. Suverenistene ønsker å ta tilbake nasjonal kontroll over pengepolitikken, avvikle EUs grønne giv og søke samarbeid med Russland. Hovedparten av grupperingen utgjøres av det tyske partiet Alternativ für Deutschland (AfD). Suverenistene har 27 av 720 representanter i Europaparlamentet.
Totalt har de høyrepopulistiske partiene 191 medlemmer, som er mer enn den største partigruppen, konservative EPP. Tradisjonelt sett har det vært en «brannmur» mot å samarbeide med ytre høyre-fløyen. Flertallet som valgte inn Ursula von der Leyens andre kommisjon utgjøres av EPP, sosialdemokratene, de grønne og de sentrumsliberale, har generelt forsøkt å bli enige seg imellom før endelige vedtak.
Men flere medier og analytikere påpeker tegn til at brannmuren er i ferd med å svekkes, samtidig som EPP og ytre høyre stemmer sammen i saker som omhandler støtte til næringsliv og forenkling av klima- og miljøregler.
Erstatter russisk olje og gass
«Norge er unionens tettest integrerte partner utenfor EU innen sikkerhet og forsvar», foreslår latviske Rihards Kols at det skal stå i teksten.
Han tilhører partigruppen ECR som ofte defineres som høyreradikal. Kols har alene levert 37 av de totalt 189 forslagene til endringer.
Latvieren ønsker å fremheve at norske leveranser har vært viktige for å erstatte russisk energi. Det er en skarp kontrast med EU-kommisjonens Arktis-strategi, som er eksplisitt negativ til olje- og gassutvinning i nord.
Norge leverer over 30 prosent av gassen som brukes i EU, og over 10 prosent av oljen.
Kols vil dessuten at EUs grønne regler skal vike dersom de står i veien for norske leveranser av olje og gass:
«EUs energi-, klima-, og miljøregler må ta full høyde for den strategiske verdien som sikre forsyninger fra en betrodd, demokratisk partner utgjør.»
Tydelig EU-nei til norsk olje og gass fra Barentshavet
Hans polske partifelle Michal Dworczyk foreslår at EU gjør investeringer i nye olje- og gassprosjekter sammen med Norge. Han foreslår også at EU bidrar med å bygge nye gassrør og eksportkapasitet for flytende gass (LNG). Dette blir viktig for å lykkes med full utfasing av russiske fossile brensler, skriver Dworczyk.
Sebastian Tynkkynen fra patriotene vil at EU skal «promotere partnerskap med Norge om forsyning av olje og gass».
Det positive perspektivet deler sentrumsliberalerne Urmas Paet, Petras Austrevicius og Dan Barna. De ønsker at EU-kommisjonen unngår forslag om å forby ny olje og gass i Arktis:
«(EU-kommisjonen bør) La være å ta til orde for et moratorium på nye olje- og gassprosjekter i Arktis»
EU-kommisjonen fjernet forbudsplanene fra Arktis-strategien publisert i oktober.
Lekket utkast til EUs nye Arktis-strategi demper planer om oljeforbud
Vil la Norge slippe klimakrav til oljeboring
Europaparlamentet har nylig valgt å sette et viktig klimahensyn til side. Forsamlingen foreslo i oktober å utsette håndheving av EUs metanforordning med tre år.
Det skjedde etter sterkt press fra USA, Norge og oljelobbyen. Under voteringen brøt EPP «brannmuren» ved å stemme sammen med ytre høyre-partiene.
Forordningen kan kutte globale metanutslipp med flere titalls millioner tonn, viser en analyse fra instituttet Climate Analytics.
Gassen bidrar sterkt til global oppvarming, og varmer atmosfæren 30 ganger mer enn CO₂ over en 100-årsperiode. Norske felt slipper ut metan, men er blant de beste i verden på å hindre utslipp, ifølge IEA.
Men oljeprodusentene mener at det er for krevende å oppfylle kravene om verifisering av at utslippene har blitt kuttet. Parlamentet begrunner derfor utsettelsen med at det skal sikre tilgangen på olje og gass.
Kols og Dworczyk ber om at kommisjonen «forenkler importkravene der det er nødvendig slik at de ikke forstyrrer forsyningene». Patriotene Jaroslav Bzoch og Antonio Tanger Correa vil dessuten fjerne formuleringene som handler om å fortsatt hindre utslipp av metan.
En motvekt til ytre høyre er danske Villy Søvndal. Den grønne politikeren foreslår at EU skal samarbeide med Norge om å kutte metanutslipp. Norge kan dele erfaringer med andre produsenter som leverer til EU, mener han.
Søvndal minner også om at EU og Norge inngikk en «grønn allianse» i 2023.
Vil gi norske kabler og rør EU-beskyttelse
Flere av representantene mener også at EU skal være med på å beskytte Norges energiinfrastruktur. Norge har flere tusen kilometer med rør og kabler som binder sokkelen med kontinentet.
Kols foreslår at EU og Norge etablerer en egen dialog om sikkerhet i Arktis. Den bør bidra med å beskytte infrastruktur i havet, og utfylle Natos operasjon Arctic Sentry.
Reformisten vil at Norge skal inkluderes i EUs samarbeid om kabelsikkerhet. Initiativet ble først lansert i januar 2025. Planen går ut på å anskaffe egne båter, mannskap og reservedeler for å raskt reparere ødelagte kabler.
Bzoch fra patriotene tar til orde for felles overvåking, varslingssystemer og utrykningsevne.
Idéen om å beskytte norsk energiinfrastruktur er tverrpolitisk. Den får også støtte fra Søvndal i De Grønne og hos finske Merja Kyllönen, fra den venstreradikale gruppen The Left. Søvndal ber også om samarbeid om havvind og grønt hydrogen.
Generelt er tilgangen på ressurser et gjennomgangstema. De europeiske politikerne er også opptatt av norske mineraler. Norge blir ellers sett på som en viktig militær og sikkerhetspolitisk partner.
Rapporten og endringsforslagene skal voteres over i januar 2027.
