Presses til å lempe på krav for å sikre billigere drivstoff

Forsvarsstyrkenes behov er en vesentlig kilde til hodebry for energikommissær Jørgensen, som ellers holder kursen mot utslippskutt og elektrifisering av den europeiske økonomien. Men dersom etterspørselen av diesel og flydrivstoff synker, kan flere europeiske raffinerier måtte legge ned.

Flere nedleggelser gjør også at Europa blir mer sårbart for nye sjokk i forsyningskjedene, som ved stengingen av Hormuzstredet.

Les også:

USA lykkes med å presse Europa – Slipper mer diesel ut i markedet

Polen, Tsjekkia og Slovakia vil ha mer støtte til industrien

En måte å få ned prisen på drivstoff og bedre vilkårene for raffineriene, er å lempe på klimakravene sektoren møter. Europeiske raffinerier er blant de eneste i verden som må betale for egne utslipp, samtidig som de konkurrerer i et globalt marked.

I et ferskt posisjonsnotat ber Polen, Tsjekkia og Slovakia EU-kommisjonen om flere tiltak for å støtte raffineriene, hvorav større tildeling av gratiskvoter. De tre landene ber EU-kommisjonen om:

• Å la være å innføre nye tiltak som skaper usikkerhet for sektoren.
• Mer beskyttelse mot «karbonlekkasje» i form av for eksempel ubetingede gratiskvoter.
• Mer finansiering for overgangen til syntetisk drivstoff, biodrivstoff og grønt hydrogen, samt tiltak for å sikre at disse produktene blir kjøpt.

Mer skittent drivstoff til folket!

Også Frankrike har anbefalt tiltak som kan øke raffinerienes produksjon. I et brev til kommisjonspresident Ursula von der Leyen, har president Emmanuel Macron anbefalt deregulering av raffinerienes produkter.

Raffinerier i Europa møter i dag strenge krav om svovelinnhold, tykkelse og volatilitet som skal sikre minst mulig slitasje på motorer og minimere skadelige helseeffekter. Ved å lempe på slike krav kan raffineriene øke produksjonen med mellom 5 og 20 prosent, ifølge presidenten.

Macron tok også til orde for å utsette krav om verifisering og sertifisering av metanutslipp for drivstoffleverandører. Norge og USA har i flere år presset EU for å fire på kravene i metanforordningen, og nylig foreslo kommisjonen en ett års utsettelse. EU-parlamentet har foreslått en treårig utsettelse.

Ulønnsomme investeringer

Utfordringen for Jørgensen blir å opprettholde insentivene for at raffineriene produserer grønne drivstoffvarianter, som er dyrt, samtidig som han sikrer økt produksjon av vanlige drivstoff nå.

Begge disse målsettingene vil kreve investeringer og kan komme på bekostning av hverandre. Samtidig skal den europeiske økonomien elektrifiseres, og etterspørselen etter drivstoff kan synke. Det skaper en risiko for at investeringene blir lite lønnsomme, såkalte «stranded assets».

– Vår langsiktige strategi er veldig tydelig. Vi må komme oss vekk fra fossile drivstoff. Det betyr at vi kommer til å forbruke langt mindre om et tiår. I 2050 kommer vi til å være karbonnøytrale, som betyr at det knapt vil være noe forbruk av fossile molekyler i vårt energisystem, sa Jørgensen etter møtet med raffineriindustrien.

– Når det er sagt, så kjører fortsatt folk fossilbil. Folk varmer fortsatt hjemmene sine med gass, og vi har et militære som fortsatt er avhengig, og hvis et medlemsland blir angrepet, så trenger vi dette drivstoffet. Så dette er en balansegang, fortsatte han.

Les også:

Norge har Europas høyeste dieselpriser