EUs tydelige beskjed: Hvis Norge vil ha helse, må de gi energi

Norge har siden i fjor sommer forhandlet om å bli med i EUs helseunion, som koordinerer responsen på helsekriser. Det har vært bekymring i Norge om at EU ikke vil inkludere utenforland i akutte kriser fremover, slik Norge ble under koronapandemien.

Da var det viktig at EU gikk sammen for å kjøpe vaksiner, og Norge fikk være med. Men ettersom EU nå skjerper kravene til utenforland, har Norge jobbet hardere enn før for å havne på innsiden.

Til tross for at regjeringen varslet et gjennombrudd innen slutten av 2026, er det fremdeles usikkert om Norge får bli med i helseunionen. Kjernen i forhandlingene handler om hvorvidt Norge må avgi beslutningsmakt til EU, og betale dyrt for medlemskapet.

På EU-siden er det bekymring for at Norge uansett ikke innfører reglene som skal gjelde innenfor det indre markedet.

Det såkalte EØS-etterslepet nådde i september et historisk rekordnivå på 677 ikke innførte rettsakter, ifølge EU-kommisjonens EØS-sjef, Nicolas Von Lingen. Store deler av etterslepet gjelder klima- og energimarkedet.

– Dette skaper et problem fordi det ikke er likebehandling, det er ulike spilleregler innen energifeltet og innen offentlig helse. Der er det noen regler som er mer åpne, understreket Von Lingen for EU-parlamentets delegasjon til EØS-landene torsdag.

Party pooper

Parlamentarikerne debatterte EUs forhold til Norge, og var i all hovedsak veldig positive til samarbeidet om forsvar, energi og industri. Flere støttet saksordfører Lukács Kohuts formuleringer om at europeiske land bør bidra med å beskytte norsk energiinfrastruktur.

Von Lingen var der for å skru ned entusiasmen et hakk.

– Vi må åpenbart se hvordan dette forholdet fungerer når vi ser på samarbeid utenfor EØS-avtalen. Når vi snakker om helse og medisinsk beredskap: Kan vi bruke den samme modellen, eller må vi finne en modell som er mer effektiv? spurte kommisjonens utsendte.

Det kan leses som at Norges foretrukne løsning, et topilarsystem der Norge fatter beslutninger om helseberedskap samtidig med EU, er uaktuell på grunn av den norske tregheten med etterslepet og mangelen på felles spilleregler.

– I ethvert forhold, og særlig i et nært et, så må vi sette krav. Fordi det er verdt det, men også fordi vi må forsikre oss om at forholdet leverer for begge sider, avsluttet Von Lingen.

Også EUs spesialutsending for Arktis, Claude Véron Reville, var opptatt av at EØS-etterslepet må ned.

– Vi er svært nære partnere med Norge, men gode partnerskap krever at begge sider holder forpliktelsene sine. Så det er avgjørende at etterslepet håndteres skikkelig, sa hun til komitéen.

Lederen for utenrikskomitéen, David McAllister, oppfordret til å gjøre dette til et poeng i rapporten.

– Dette er veldig viktig informasjon for våre kolleger. Mer enn 600 rettsakter venter på implementering i Norge. Jeg tror, Lukács, at dette må tas opp i rapporten, for det handler om like spilleregler i det indre markedet, sa McAllister til saksordfører Lukács Kohut.

Les også:

EU-politiker vil at unionen skal hjelpe Norge med å beskytte olje- og gassanlegg

EØS-revolusjon

Regjeringen kunngjorde i september en ny struktur i arbeidet med EØS-etterslepet. Utenriksminister Espen Barth Eide og næringsminister Cecilie Myrseth (begge Ap) lover at arbeidet med EU-regler skal starte tidligere, prioriteres tydeligere, arbeidet skal effektiviseres, og utdaterte manuelle prosesser skal erstattes ved hjelp av digitale verktøy.

Les også:

Regjeringen lover EØS-revolusjon – Rødt og Sp lover harde kamper

Samtidig advarte flere av regjeringens budsjettpartnere om at mer debatt og innsyn i EØS-prosesser ikke nødvendigvis vil føre til at flere direktiver og forordninger godkjennes.

– Det som mangler er ikke tempoet i innføringen av enda flere EU-regler. Det som mangler er mer demokratisk forankring, og det er det Stortinget nesten enstemmig har bedt om, sier stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fra Rødt.

Blant reglene som har ventet lengst på EØS-innlemmelse er det mange som er satt til side på grunn av politiske hensyn. Mange av disse gjelder skjæringspunktet mellom energi, klima og industri.