Regjeringen lover EØS-revolusjon – Rødt og Sp lover harde kamper

Utenriksminister Espen Barth Eide og næringsminister Cecilie Myrseth (begge Ap) varslet fredag den mest omfattende endringen i EØS-arbeidet siden avtalen ble undertegnet i 1994.

Rent konkret skal det gjøres fire endringer:

• Tidligere ute: Arbeidet med å vurdere EØS-relevans og norske hensyn skal starte helt fra da kommisjonen legger frem sitt forslag, ikke når en rettsakt er endelig vedtatt.
• Prioritering: Regjeringen skal legge frem en årlig liste med spesielt viktige EU-saker som skal styre arbeidet med påvirkning og vurdering.

• Mer effektiv: Rutinene for EØS-arbeidet skal forenkles. Ukontroversielle regler skal behandles raskere, samtidig som regjeringen og Stortinget kan bremse saker som krever grundigere behandling.
• Bruk av teknologi: Manuelle og fragmenterte systemer skal erstattes av bedre digitale arbeidsverktøy.

Både Eldring-utvalget og Stortingets egen utredning om EØS-arbeidet har pekt på liknende behov. Siden 1994 har mye av EUs politikk dreid seg over til felt som ligger utenfor avtalens virkeområde, og EU har gått fra å være 15 medlemmer til 27. Samtidig er det flere globale handelskriger, klimaendringer, energikriser og væpnede konflikter som endrer måten EU jobber på.

– Dagens prosess for innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen ivaretar ikke norske interesser og behov godt nok, sier Barth Eide.

Rødt og Sp: Lover mer blokkering

Regjeringen presenterer endringene som en måte å få ned konfliktnivået på, kutte i EØS-etterslepet og å bedre sikre norske interesser. Men for flere partier på Stortinget, er det ikke sikkert at de hensynene er helt kompatible.

– Det som mangler er ikke tempoet i innføringen av enda flere EU-regler. Det som mangler er mer demokratisk forankring, og det er det Stortinget nesten enstemmig har bedt om, sier stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fra Rødt.

Han tar til orde for å oftere avvise EU-regler.

– Norge kan også bruke reservasjonsretten mot direktiver som strider mot norske interesser. Da blir det heller ikke noe etterslep, for da har Norge sagt nei til å innføre direktivet, sier Moxnes, som får støtte fra Senterpartiet.

– Arbeiderpartiet viser for lite selvtillit på vegne av Norge, når de ikke engang nevner reservasjonsretten når de vil fornye arbeidet med EØS-avtalen, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

Til det svarer Barth Eide at det viktigste er å faktisk kunne påvirke politikken tidlig for å få gjennomslag for norske interesser.

– Da kan det bli diskusjon om direktiver på et tidligere tidspunkt, noe jeg mener er bra, sier han.

– Så må vi huske på at Norge har verdifulle innspill å komme med fordi vi har de verdikjedene og det samfunnet som vi har. Og det er ikke nyttig bare for Norge, det er også nyttig for de andre, supplerer Myrseth.

Les også:

Hun var regjeringens EØS-general – nå advarer hun om at EØS-avtalen ikke er nok

Energietterslepet vil bestå

Blant årsakene til at regjeringen gjør disse endringene, er misnøye fra EU-land og kommisjonen med at EFTA-landene ikke innlemmer viktig regelverk i EØS-avtalen.

– Vi får en veldig tydelig beskjed fra Brussel: Det er grenser for hvor mye mer vi kan få, når vi nå jobber for å delta i helseunionen og en rekke andre områder, hvis vi ikke får gjort noe med etterslepet, sier utenriksministeren.

Det såkalte etterslepet er i dag høyere enn noensinne, og står på 671 rettsakter. Det er ventet at 89 nye rettsakter innlemmes på EØS-komitémøtet 25. september.

Blant de aller viktigste rettsaktene, som har ligget på vent i opptil 15 år, er det særlig energireglene som er kontroversielle. Arbeiderpartiet og Senterpartiet brøt regjeringssamarbeidet i januar 2025 som følge av denne saken.

Statsminister Jonas Gahr Støre har lovet at resten av energireglene ikke skal røres i løpet av denne stortingsperioden.

– De faktisk krevende sakene, som energirettsaktene, løses ikke av dette. Men det hjelper å skaffe rom til å snakke om de vanskeligste sakene dersom vi får ned resten av etterslepet, sier Barth Eide.

Les også:

Barth Eide satser på å gjøre Norge til EUs «back-seat driver»

Industrien fortsatt bekymret

En konkret konsekvens av misnøyen i EU, er at Norge ikke alltid får forhandlet seg inn i unionens politikk. Da EU innførte beskyttelsestiltak og toll på ferrolegeringer i fjor høst, havnet mange norske fabrikker på utsiden av tollmuren. 70 prosent av norsk eksport går til EU.

NHO sier de er positive til regjeringens nye forslag, men at de har klare forventinger til at EUs Ren energi-pakke, EUs grønne industrilov (NZIA) og avskogingsforordningen raskt skal innlemmes.

– Regningen for etterslepet betales av norske eksportbedrifter. Når det tar år i stedet for måneder å ta inn nye EU-regler, møter bedriftene tekniske handelshindringer, mister markedsmuligheter, sier internasjonal direktør i NHO, Petter Tollefsen.

– Det er svært viktig at regjeringen nå tar tydelige grep for å få ned etterslepet og sikre tidlig involvering i utviklingen av nytt regelverk fra EUs side, sier Harald Solberg, leder i Norsk industri.

Les også:

Hydro reagerer etter EUs snu­operasjon: – Svært bekymrings­fullt

Grunnlaget for arbeidsplasser i hele landet

Næringsministeren sier at de tar industrien på alvor, og advarer sterkt mot å gjøre noe som kan sette EØS-avtalen i spill.

–  Til de som vil sette den i spill eller lefle med den: si det til alle de bedriftene som hver dag er avhengig av denne avtalen. For det er altså grunnlaget for arbeidsplasser over hele landet vi snakker om. Det er blant annet Sunndal, Årdal, Høyanger, og Karmøy som eksporterer Hydro sin aluminium til EU, sier Cecilie Myrseth.

Samtidig vil hun ikke svare direkte på spørsmålet om hun forstår frustrasjonen i EU-land som ser at Norge ikke overholder avtaleforpliktelsene sine, og likevel får tilgang til det indre markedet.

– Jeg tenker at alle land er forskjellige. Dialogen med de ulike EU-landene er også viktig. Man skal ikke kimse av god dialog for å sikre forståelse for hverandres interesser, sier næringsministeren.

Les også:

Regjeringen advarer mot EUs metanregler: – Det er ingen tjent med