Europa må fylle gasslagrene raskere – frykter prispress

De fornyede stridighetene mellom USA og Iran har kastet ny usikkerhet rundt forsyningen av fossile brensler fra Midtøsten.

Samtidig går Europa inn i andre halvdel av sommeren med mindre gass på lager enn de siste årene.

En ny analyse viser at Europa må sikre seg svært store mengder flytende naturgass før vinteren. EU-kommisjonen avviser likevel at forsyningssikkerheten er truet og mener 80 prosent fulle lagre vil være nok.

Ved starten av fyllingssesongen 1. april var EUs underjordiske gasslagre bare 28 prosent fulle. Det var det laveste nivået på fire år. Nå er lagrene rundt 49 prosent fulle, og fyllingen går både saktere enn i fjor, og saktere enn gjennomsnittet de siste ti årene.

Bakgrunnen er blant annet at Europa brukte mye gass fra lagrene sist vinter. EU gikk inn i vinterhalvåret med lagrene 83 prosent fulle 1. oktober 2025. En kaldere vinter enn vanlig førte til raskere tømming.

Det gir Europa en omfattende jobb før neste vinter, viser sommeranalysen fra Det europeiske nettverket av gassoperatører, ENTSO-G.

I hovedscenarioet anslår ENTSO-G at Europa trenger rundt 86 milliarder kubikkmeter flytende naturgass, LNG, fra april til utgangen av september for å dekke etterspørselen og samtidig fylle lagrene til 90 prosent. Det tilsvarer rundt 943 terawattimer energi.

Dersom all russisk rørgass i tillegg faller bort, trengs ytterligere rundt seks milliarder kubikkmeter LNG.

Må konkurrere om LNG på globale markeder

I motsetning til i 2022 da mye russisk gass ble utilgjengelig, mener ENTSO-G ikke at Europa mangler terminaler, rørledninger eller lagerkapasitet.

Det som blir utfordringen for Europa, blir å sikre seg nok gass på det globale markedet.

Rapportens hovedscenario bygger på et premiss om at lagrene fylles til over 90 prosent. Rapporten sier at LNG-importen i praksis må maksimeres gjennom perioden, mens terminaler i Sentral-, Øst- og Sørøst-Europa må drives med høy kapasitet.

LNG og norsk rørgass er de klart viktigste forsyningskildene. ENTSO-G anslår at LNG står for 42 prosent av gassforsyningen gjennom sommeren, og rørgass fra Norge for 28 prosent.

Samtidig er det internasjonale LNG-markedet blitt mer urolig. Konflikten i Persiabukta og usikkerheten rundt transport gjennom Hormuzstredet har presset prisene opp og skjerpet konkurransen, særlig fra Asia, om lastene.

I et alternativt scenario der LNG-tilgangen til Europa er 20 prosent lavere, når lagrene bare rundt 76 prosent ved utgangen av september. Starter Europa vinteren på et slikt nivå, kan det bli nødvendig å redusere etterspørselen for å unngå at lagrene tømmes gjennom vinteren. Det vil kreve drastiske tiltak.

– Ikke bekymret

EU-kommisjonen avviser likevel at dagens lagernivåer gir grunn til akutt bekymring.

– For øyeblikket har vi ingen bekymringer for forsyningssikkerheten, sier EU-kommisjonens energitalsperson Anna-Kaisa Itkonen til Energi og Klima.

Kommisjonen og medlemslandene har i EUs koordineringsgruppe for gass kommet til at 80 prosent fulle lagre er tilstrekkelig før vinteren. Ifølge Itkonen har medlemslandene kapasitet og tilgang på gass til å nå dette nivået.

Itkonen understreker at situasjonen er svært ustabil og at Kommisjonens største bekymring er prisene. Institusjonen ønsker å unngå at manglende samordning og konkurranse om fylling av lagrene kan gjøre problemet verre.

Vår største bekymring er prisene, men gitt volatiliteten I den nåværende situasjonen er det vanskelig å lage prognoser for hva konsekvensene blir, sier Itkonen.

Etter energikrisen i 2022 innførte EU krav om at gasslagrene skulle fylles opp før vinteren. Reglene ble forlenget i 2025.

Målet er at lagrene skal være tilstekkelige til 90 dagers forbruk, og innen hver vinter skal de være fylt opp til 90 prosent. Målet kan nås i et vindu fra 1. oktober til 1. desember.

I 2025 fikk landene mer fleksibilitet i tidspunktene for når lagrene må være fylt opp. Hensikten er å hindre at mange land samtidig blir tvunget til å kjøpe store gassvolumer, og dermed selv bidrar til å presse prisene opp.