Så brått må fossilt fases ut for 1,5 ºC

Klimaforskere har lenge slått fast at verden vil passere Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over nivået i førindustriell tid.

Men det er fortsatt mulig at temperaturen overstiger 1,5 grader i en periode og øker til 1,7 grader, for så å vende tilbake til under 1,5 før 2100.

Dette er utgangspunktet for et nytt scenario om utfasing av fossil energi fra forskerne ved instituttet Climate Analytics. Tirsdag legges rapporten frem under de internasjonale klimaforhandlingene i Bonn. Møtene her fungerer som forberedelse til høstens klimatoppmøte COP31 i Tyrkia.

Rask avvenning

Scenarioet viser hva som må skje med forbruket av kull, olje og gass hvis utviklingen skal følge «høyest mulig ambisjon». Produksjon og forbruk av fossil energi er ansvarlig for rundt 70 prosent av globale klimagassutslipp.

En «omstilling vekk fra fossil energi» fant veien inn i beslutningsdokumentet under COP28 i Dubai i 2023, og var et hovedstridstema under fjorårets forhandlinger under COP30 i Brasil.

Forskerne legger ikke skjul på at utfasingen må skje særdeles brått hvis 1,5 grader ved slutten av århundret skal være mulig.

Diagram som viser at produksjonen av fossilt brensel (kull, gass, olje) faller til null innen 2070 i HPA 1,5 °C-scenarioet, med utfasing av kull innen 2045, gass innen 2059 og olje innen 2068. — Utfasing av kull, olje og gass globalt under et scenario forenlig med 1,5 grader, der temperaturen midlertidig overskrider dette nivået. (Kilde: Climate Analytics)

Utfasingen må begynne umiddelbart. I perioden fra nå til 2030 må produksjon og forbruk av fossil energi reduseres med 4-5 prosent hvert år.

... og enda raskere i rike land

Forskerne foreslår en fordeling der de rike landene må kutte hurtigst. USA, EU, Canada, Japan, Australia og Storbritannia må redusere sitt forbruk med hele 7-10 prosent fra nå til 2030 i scenarioet. Disse landene må fase ut all fossil energi innen 2050.

For EU, importør av det meste av norsk olje og gass, betyr dette at kull må være ute av energisystemet innen 2035, gass innen 2039 og olje innen 2045.

Ni stablede arealdiagrammer som viser forventet årlig etterspørsel etter fossilt brensel (kull, gass, olje) for Kina, USA, India, EU, Japan, Canada, Sør-Korea, Indonesia og Mexico fra 2020 til 2070, med loddrette stiplede linjer som markerer året hvor etterspørselen etter hver brenseltype er forventet å falle til null. — «Utfasingsplan» for ulike land og EU i scenarioet. (Kilde: Climate Analytics)

Trenger ikke mer olje og gass

Forskerne slår fast at i dette scenarioet er det ikke behov for å finne nye olje- og gassfelt for å dekke etterspørselen. For både olje og gass er eksisterende produksjonskapasitet mer enn nok. Dette er i tråd med tidligere scenarioer fra blant andre Det internasjonale energibyrået (IEA).

To stablede arealdiagrammer som framskriver olje- og gassproduksjon fra 2025 til 2050, der HPA-scenarioet viser en betydelig brattere nedgang enn eksisterende og godkjente kilder. — Produksjon fra eksisterende felt er nok til å dekke forbruket i scenarioet for høyest mulig ambisjonsnivå (markert med blå linje). (Kilde: Climate Analytics)

Sektorer: Kraft først, industri til slutt

De ulike sektorene faser ut fossil energi i ulikt tempo i scenarioet. Strømproduksjonen blir fossilfri i 2051, bygg i 2057, transport i 2059 og industri i 2070.

Elektrisitet dekker 70 prosent av energibehovet i 2070. Resten dekkes av en blanding av fjernvarme i bygg, bærekraftig biomasse (alle sektorer), syntetisk drivstoff (luft- og skipsfart) og hydrogen (industri).

Fire stablede arealdiagrammer viser forventet nedgang i etterspørselen etter fossile brensler (kull, gass, olje) i sektorene kraftproduksjon, bygg, transport og industri, med ulike utfasingstidspunkter fra 2030‑årene til 2070. — Utfasing av fossil energi i de ulike hovedsektorene. (Kilde: Climate Analytics).

Bildetekst: Utfasing av fossil energi i de ulike hovedsektorene. (Kilde: Climate Analytics).

Må ha netto negative utslipp

Scenarioet forutsetter at verden når netto nullutslipp av CO₂ rundt 2050 og netto null av alle klimagasser kort etter. Deretter må utslippene være negative (netto fjerning av CO₂) for at temperaturen skal vende tilbake til under 1,5 grader før 2100.

Ethvert gjenværende forbruk av fossil energi må ha karbonfangst og -lagring eller bli kompensert med karbonfjerning. Mye av lagringspotensialet for CO₂ må prioriteres til karbonfjerningen som trengs for å oppnå negative utslipp, skriver forskerne.

De anbefaler at landene begynner å lage veikart for hvordan de kan gjennomføre utfasingen. Blant tiltak er tilgang til rimelig finansiering og fjerning av subsidier til fossil energi. En viktig barriere er at mange land er økonomisk avhengig av produksjon av fossil energi, skriver forskerne.

Hva skjer videre? I april arrangerte Colombia en konferanse om omstilling vekk fra fossil energi, der også Norge deltok. Parallelt arbeider Brasil med å utforme et veikart for omstillingen. Disse ulike initiativene har vært oppe til diskusjon under klimaforhandlingene i Bonn, som pågår til 18. juni.