Dan Jørgensen (49) er tidligere dansk minister for energi og bistand. Han har lang fartstid som medlem av Europaparlamentet for sosialdemokratene. Han kom derfor til sine egne da han tirsdag ettermiddag møtte til høring. Europaparlamentet skal avgjøre om han og de andre kommissærene er skikket til å være medlem av Kommisjonen.

Det vil skje i slutten av måneden.

Det var særlig tre tema som preget høringen med den nye danske kommisjonskandidaten. Kjernekraft, der han som minister var en tydelig motstander, men nå har justert kursen. En rekke spørsmål dreide seg om hvordan man skal sikre billigere energi til husholdninger og bedrifter.

Jørgensen har fått et helt nytt ansvarsområde i EU-kommisjonen, nemlig boligpolitikk. Og en rekke parlamentarikere var meget opptatt av å få han til å konkretisere hva EU-kommisjonen kan gjøre for å løse boligkrisen i EUs medlemsland.

Kjernekraft på Jørgensens bord

Dan Jørgensen gjorde det alt i innledningen klart at han som kommissær står på EU-kommisjonens holdning til kjernekraft (atomkraft). Den er nødvendig for å nå klimamålene. Det er opptil medlemslandene om de vil ha denne typen energi eller ikke.

– Jeg støtter EU-kommisjonens standpunkt om teknologinøytralitet, forsikret han særlig spørrelystne franske parlamentarikere. Han la til:

– Den «clean investment plan» som jeg skal legge frem, vil også behandle kjernekraft, sa Jørgensen, og viste til at EU støtter blant annet forskning og utvikling. Men han så ikke for seg at EU ville støtte bygging av reaktorer.

EU har laget en allianse for små modulære reaktorer. Den er en del av Jørgensens portefølje. Og han understreket flere ganger at dette var et prioritert område. Det gjelder ikke minst å skaffe forsyningslinjer som gjør at utviklingen av disse reaktorene ikke skaper ny avhengighet av råvarer fra land som EU ikke vil være avhengig av. Slik som for eksempel Kina.

– Vi må ha en klar ide om hvem vi i fremtiden gjør oss avhengig av, sa han blant annet.

Kutte mer russisk gass

EU var før Ukraina-krigen avhengig av import av russisk gass. I 2021 kjøpte EU-landene 45 prosent av gassen fra Russland. I 2023 var dette nede i 15 prosent når en regner både LNG og rørgass. Målet for EU er at de ikke skal kjøpe gass fra Russland etter 2027.

Flere parlamentarikere pekte på at det importeres for mye gass fra Russland, som finansierer krigen i Ukraina.

Jørgensen sa at han håpet at dette skulle være slutt før 2027, men han ville ikke komme opp med noe mål. Men konkret lovet han å legge frem et veikart for å ende energiimporten fra Russland.

Billigere energi

Lovpakken «Fit for 55» gjennomføres i medlemslandene nå. Det er en hovedoppgave for den påtroppende kommisjonen. Men industrien frykter at denne pakken skal føre til ytterligere tap av konkurransekraft.

Flere talere, ikke minst fra sentrum-høyre-partiet EPP, var meget opptatt av at reguleringene i det grønne skiftet er for mange. Dette fikk et visst medhold hos Jørgensen.

Han viste til at industrien i Europa betaler to til tre ganger mer for energi enn konkurrentene i USA og Kina. Derfor er mer, billig energi helt avgjørende. Men det tar for lang å bygge ut fornybar energi som både kutter import og er billigere. Jørgensen understreket at tiden det tar å få tillatelse til å bygge sol- og vindkraft må ned.

– Mer billigere energi må ikke betyr flere reguleringer, men færre, viste han til. Han støttet seg flere ganger til Draghi-rapporten om EUs konkurranskeraft.

Og den påtroppende energikommissæren pekte på de planene som Kommisjonen skal legge frem allerede neste år og viste til «Clean Industrial Deal,» «Action Plan on Affordable Energy Prices» og «Clean Investment Strategy.» I tillegg skal den styrke energiunionen sammen med medlemslandene.

Alt dette skal bidra til å dempe import av energi.

EUs rolle i boligpolitiken

Jørgensen er den første kommissær som har fått boligpolitikk i sin portefølje. Europaparlamentet har i lang tid vært en pådriver for at EU skal ha en boligpolitikk. Nå skal dette fylles med innhold.

Eiendomsmassen i EU er en betydelig produsent av drivhusgasser. EU har allerede vedtatt regler om å oppgradere den eldre og dårligere delen av eiendomsmassen. Det vil koste forbrukerne mye penger. Jørgensen viste til at EU stiller opp med fond, og det vil komme mer.

Jørgensen var tydelig på at lavere energipriser vil være viktig for huseiere. I dag øker antall energifattige i EU, noe som også bekymret mange parlamentarikere.

Men spørsmålsrundene han hadde med parlamentarikerne kokte også ned til om EU-kommisjonen vil slakke på statsstøttereglene. I de siste årene har medlemsstater blitt nektet å gi statsstøtte i boligpolitikken.

Statsstøtte ligger under visepresident Teresa Ribera, men Jørgensen forsikret om at de to samarbeider om hvordan en kan tilpasse statsstøttereglene, slik at det blir lettere å støtte sosial boligbygging.

Teresa Ribera har det overordnede ansvaret for EUs grønne skiftet. Hun er den siste av kommisjonens medlemmer som møter til høring i Europaparlamentet. Det skjer 12. november. Deretter skal parlamentet vurdere kandidatene og den endelige voteringen er ventet i slutten av måneden. Det er ikke uvanlig at noen av kandidatene ikke kommer igjennom nåløyet.