I fjor sommer og høst forhandlet den norske regjeringen med EU om å gjøre viktige klimalover til en del av EØS. Det var en rekke saker som hastet, blant annet EUs vedtatte lover om å utvide kvotehandelssystemet. Norge ønsket å være med på dette, blant annet for å sikre skipsfarten like konkurransevilkår. I tillegg at norske bedrifter skulle få være med å konkurrere om midler fra EUs hydrogenbank.

Nå viser det seg at mer enn 30 dokumenter fra forhandlingene i august-september i fjor, først ble ført inn i postjournalen i mai-juni i år. Journalføringen skjedde et halvt år etter at forhandlingene ble avsluttet. Selv Stortinget rakk å behandle sakene. Det skjedde i forbindelse med budsjettbehandlingen før jul i fjor.

 «Dette er helt klart et brudd på kravene til journalføring – som skal skje fortløpende. Her har samfunnet gått glipp av viktig informasjon i postjournalen.» Det skriver jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund til Energi og Klima.

Hun er ekspert på offentlighetsloven. 

Denne mangelfulle journalføringen startet under Espen Barth Eide og fortsatte under dagens klimaminister Andreas Bjelland Eriksen.

EU med viktige krav

I løpet av disse forhandlingene, der departementet holdt dokumentene skjult, presset EU-kommisjonen Norge til å støtte EUs sosiale klimafond med inntekter fra salg av utslippskvoter. Det vil si at kvoter til en verdi av mer enn 5,5 milliarder kroner skal i løpet av årene 2025-2027 overføres til EU. Ingenting av dette var kjent før regjeringen la frem saken for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for i år i oktober i fjor.

Dokumentene som kunne gitt innsyn, ble ikke ført fortløpende i den åpne postjournalen, som blant annet Energi og Klima sjekker jevnlig.

Foss skriver videre: «Både offentlighetsloven og arkivforskriften pålegger organene å journalføre dokumenter. Veilederen til arkivverket og Sivilombudet sier at dette forutsetter at journalføring skjer fortløpende. Jeg mener derfor at dette i praksis er et brudd på både arkivloven og offentlighetsloven.»

Innrømmer etterslep

«Klima- og miljødepartementets enhet for dokumentasjonsforvaltning (DOK) har dessverre etterslep på kvalitetssikring og publisering av departementets dokumenter på eInnsyn», skriver kommunikasjonssjef Martine Røiseland i en e-post til Energi og Klima.

EInnsyn er den elektroniske postjournalen der man kan be om innsyn i dokumenter til statlige, fylkeskommunale og kommunale institusjoner.

Foss mener at departementets forklaring ikke holder.

«Det skal være mulig å overholde disse kravene og journalføre og arkivere fortløpende,» skriver hun.

Rammer kontroversielle saker

I de senere årene har det vært en rekke eksempler der departementer og andre offentlige etater har skjult dokumenter de ikke ønsker skal offentliggjøres, ved å unngå å journalføre dem korrekt.

Hvor omfattende denne feilføringen av journalen er i KLD er uvisst, men det snakkes om et generelt etterslep.

Det spesielle er at det er løpende forhandlinger med EU om innlemmelse av omstridt klima- og energipolitikk som rammes av dette bruddet på reglene. Departementet påstår at det er en tilfeldighet at dette rammer akkurat saker knyttet til løpende forhandlinger med EU om klima:

«Klima- og miljødepartementet ønsker åpenhet omkring alle våre dokumenter, og vi vil ikke på noen som helst måte bevisst begrense muligheten til innsyn. Det er heller ikke vår intensjon å holde dokumenter utenfor eInnsyn såpass lenge,» skriver Røiseland videre.

Ifølge kommunikasjonssjefen er det nå satt i gang et arbeid for å sørge for at etterslepet reduseres. Men det synes uklart når dette er sluttført. I mellomtiden har KLD ansvaret for arbeidet med en rekke klimalover som skal inn i EØS-avtalen.

Hemmelighold fra regjeringen

Men Klima- og miljødepartementet er ikke det eneste som ikke ønsker innsyn. I et halvt år har Energi og Klima bedt om innsyn i korrespondansen mellom Finansdepartementet og berørte etater I Norge og Brussel om den såkalte karbontollen (CBAM). Vi har fått nei til innsyn i samtlige nå mer enn 20 dokumenter.

Norge forhandler nå om EU om det regjeringen selv har karakterisert som «en ny arkitektur» i samarbeidet med EU. I den forbindelse overleverte Norge i vår et dokument med 10 ulike punkter som de vil forhandle med EU om, innenfor det som kalles «Grønn allianse.» Dette dokumentet legger rammer for drøftinger innenfor områder som for eksempel karbonfangst og -lagring, utvikling av hydrogen og havvind. Det er også unntatt offentlighet. Den grønne alliansen ble undertegnet i april i fjor av statsminister Jonas Gahr Støre og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.