Kjernekraftstøtten er størst blant dem som er minst bekymret for klimaet

Er folk som er urolige for klimaendringer også tilhengere av å bygge ut kjernekraft i Norge? Professor Endre Tvinnereim har undersøkt saken.
Norsk medborgerpanel har i en årrekke undersøkt folks holdninger til mange samfunnsspørsmål, deriblant klima og energi.
Støtten til kjernekraft har vært stigende i den norske befolkningen de siste årene. En lang rekke kommuner har også tilbudt seg å være vertskap for slike anlegg, og flere av dem har også inngått avtaler om å utrede små, modulære kjernekraftverk (SMR).
Er det folks uro for klimaendringer som driver frem den økende oppslutningen om kjernekraft i den norske opinionen?
Professor Tvinnereim og kollega Sissi Liu har sett nærmere på dette spørsmålet.
Energi og klima: Er det en sammenheng mellom bekymring for klimaendringer og støtte til kjernekraft?
Tvinnereim: – Det finnes i hvert fall grunner til å forvente det. Kjernekraft blir jo ofte oppfattet som en viktig del av løsningen på energiproduksjon uten CO₂-utslipp, i motsetning til kull og gass. Mange andre land satser også på kjernekraft som en klimavennlig kilde til elektrifisering. Hvis man er bekymret for global oppvarming, så ville det være logisk å tro at man ønsker mer kjernekraft. Men våre data viser noe annet.
– Frykter katastrofer
– Hva forteller de?
– For å undersøke om det er en sammenheng mellom klimabekymring og støtte til kjernekraft koblet vi data fra to undersøkelser i medborgerpanelet der spørsmål om kjernekraft og klimabekymring ble stilt. 1359 personer svarte på begge spørsmålene.
– Konklusjonen er at støtten til kjernekraft er betydelig høyere blant de som er minst bekymret for endringer i klima.
Norsk medborgerpanel
- Gjennom Norsk medborgerpanel (NMP) har det blitt stilt spørsmål til innbyggere i Norge siden 2013, inkludert spørsmål om klima og energi.
- Det er ca 12.000 deltakere i medborgerpanelet, tilfeldig trukket fra folkeregisteret i Norge.
- Panelet drives og koordineres av KODEM, nasjonal forskningsinfrastruktur for demokrati og styresett. Medborgerpanelet blir utelukkende benyttet til forskningsformål.
- Medborgerpanelet er et av fire panel i KODEM, sammen med Norsk politikerpanel, Norsk journalistpanel og Norsk forvaltningspanel.
– Det gjelder ikke bare i Norge. Vi fant det samme resultatet i en studie for noen år siden som omfattet Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Norge. Kjernekraft blir ikke oppfattet som et foretrukket alternativ blant dem som er bekymret for klimaendringer.
– Hva tror du forklaringen kan være?
– Her må jeg spekulere, men det kan nok ha med mer grunnleggende syn på miljø og bekymring for katastrofer å gjøre. Støtte til miljøvern og bekymring for klimaendringer henger sammen, og miljøbevegelsen har argumentert mot kjernekraft lenge. Bekymring for mulige konsekvenser for miljøet av atomulykker eller avfall på avveie virker å være større enn troen på potensialet kjernekraften har til å holde tilbake klimaendringene.
Menn vil ha kjernekraft
– Hvem er mest positiv til kjernekraft og samtidig minst urolig for et klima i endring?
– Vi kan slå fast at menn er mye mer positiv til kjernekraft enn kvinner, og samtidig er menn mindre bekymret for klimaendringer. Denne kjønnsforskjellen er veldig tydelig. Samtidig ser vi at et flertall i befolkningen nå er positivt innstilt til kjernekraft, selv om vannkraft fortsatt er suverent mest likt.
– Det er små forskjeller fordelt på aldersgrupper, selv om de som er født på 1980-tallet er noe mer positive til kjernekraft enn de som ble født før 1949. Vi finner heller ingen store variasjoner i holdninger mellom fylkene.
Kjernekraftutvalget: Vil ta minst 20 år

Vinden snudde for vindkraft
Kvinner er gjennomgående mer bekymret for klimaendringer enn menn. Tall fra Norsk medborgerpanel viser at forskjellen mellom kvinner og menn er på hele 20 prosentpoeng.
– Det er ingen tvil om at kjønn er den store forskjellen her. Det stemmer med resultatene fra andre undersøkelser der kvinner generelt uttrykker mer bekymring enn menn i en rekke saker, ikke bare i miljøspørsmål. Menn er også generelt sett mer villige til å ta risiko, sier Tvinnereim.
– Dere skriver at holdningene til kjernekraft trolig ikke har satt seg ennå. Hvorfor tror dere folks standpunkter kan endre seg?
– Vi har sett en slik utvikling når det gjelder nordmenns holdninger til vindkraft. Vi har data fra 2013-2014 som viser at folk var langt mer positive til vindkraft på land den gang. For tolv-tretten år siden hadde vi ikke så mange vindkraftverk i Norge.
Lav tillit, ikke desinformasjon, er hovedutfordringen i vindkraftdebatten

– I dag står vindkraft for nesten en tidel av kraftproduksjonen, men trenden er likevel helt klar. Støtten til landbasert vindkraft faller. Dette er også den energitypen som er mest omstridt. Blant de som er imot vindkraft i Norge er langt flere som er motivert til å gå ut i gatene og demonstrere for sin sak.
– Forlokkende i dag
– Og her ser du en sannsynlig parallell for oppslutningen om kjernekraft i fremtiden?
– Det er mulig vi kommer til å se den samme utviklingen hvis kjernekraftplanene blir mer konkrete enn de er nå. Det som fremstår forlokkende i dag kan muligens bli mindre populært hvis folk faktisk må forholde seg til bygging av slike anlegg, særlig hvis debatten om kostnadene for staten og håndtering av radioaktivt avfall blir mer aktuell.
– Dette ser vi generelt i mange saker som har med utbygging å gjøre: Mange kan være for noe i teorien, men når de konkrete planene kommer på bordet, finner man plutselig gode argumenter for å være mot i akkurat dette tilfellet og akkurat på dette stedet.

– Du har også sett nærmere på hvilke ord folk bruker når de begrunner sine svar om kjernekraft. Hva går igjen her?
– Det mest brukte ordet er avfall. Det ble brukt i 296 åpne tekstsvar. Tar vi med sammensatte ord – som atomavfall – ble ordstammen brukt 388 ganger. Det kan bety at mange er bekymret for hvordan slikt radioaktivt avfall skal lagres og at det er en utfordring som vi er nødt til å løse. Noen velger også å bruke ordet i positiv mening, av typen «jeg er sikker på at vi klarer å løse sikkerhetsproblemet med atomavfall».
– Uansett så viser svarene tydelig at mange nordmenn forbinder kjernekraft med tema som lagring av atomavfall og sikkerhet.
Opptatt av arealbruken
– Har du andre eksempler på hva folk tenker på når de svarer om kjernekraft?
– Mange oppgir ord som kan knyttes til lite areal. Forklaringen er nok at et kjernekraftanlegg tar langt mindre plass enn vindkraftverk som beslaglegger store områder i naturen. Veldig mange av dem som er mest positive til kjernekraft nevner dette poenget med arealbruken.
– Hva tror du er årsaken til at støtten til kjernekraft er stigende i Norge?
– I Norge har vi vært vant til billig strøm, og så ble den plutselig veldig dyr etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina. I Norge har vi allerede elektrifisert mye av energibruken sammenlignet med land som bruker gass til oppvarming og matlaging. Nordmenn er til forskjell fra mange andre land også ekstremt eksponert for strømmarkedene siden prisen fastsettes fra time til time på kraftbørsen.
– Selv om vi nå har fått Norgespris, så er det nærliggende å tro at usikkerheten rundt strømprisen har bidratt til å øke oppslutningen om kjernekraft.
– Tror du selv på en fremtid med kjernekraftverk her i landet?
– Andre land ligger nok bedre an enn vannkraftnasjonen Norge. Da tenker jeg på nasjoner som allerede har erfaring, ekspertise og regulatorisk rammeverk på plass for kjernekraft.