Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Skjebnetid for hydrogen
• Store prosjekter droppes eller utsettes
• Nye scenarioer viser stort sprik
• Elbil: Konflikt eller samarbeid med Kina?

Hvilken rolle vil hydrogen spille?

Nyheten: Prosjekter utsettes eller droppes, fremtidig behov nedjusteres. Hydrogen er blitt en av de store usikkerhetsfaktorene i den grønne omstillingen.

Bakgrunn: Tilbakeslagene har stått i kø for hydrogen som klimaløsning de siste månedene.

• Norge: Yara, Equinor og Shell har i tur og orden satt på vent eller skrinlagt storprosjekter.
• Europa: EUs mål for hydrogenproduksjon i 2030 er urealistisk. Danmark har utsatt rørledning til Tyskland.
• Globalt: Hydrogen-aksjer får juling på børsene. Også i USA går utbyggingen tregt.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Det store bildet: Vi er inne i en skjebnetid for Europas hydrogensatsing, konkluderer FNI-forskerne Per Ove Eikeland, Tor Håkon Jackson Inderberg og Jon Birger Skjærseth i en artikkel skrevet for Energi og Klima. De forteller historien om EUs storsatsing på hydrogen, og forklarer hvordan det kunne skje at Europa har havnet i en situasjon preget av stor usikkerhet omkring fremtiden til det som skulle være en nøkkelteknologi.

Realitetssjekk: «I 2024 ligger EU an til å produsere omtrent 0,3 millioner tonn grønt hydrogen, knapt en tredjedel av målet satt i 2020. Foreløpig importeres ingenting fra land utenfor EU,» skriver de.

Går for el istedenfor: Analysemiljøer revurderer prognosene sine. Energy Transitions Commission (ETC) innser at de for få år siden overvurderte hydrogenets rolle, skriver Hydrogen Insight. ETC venter nå at flere sektorer vil bli avkarbonisert ved hjelp av direkte elektrifisering og batterier, teknologier som faller i pris mens hydrogen fortsatt er dyrt.

Nye scenarioer: Fortsatt tiltenkes imidlertid hydrogen en viktig rolle i avkarbonisering av særlig energiintensiv industri som stål og kjemi, men også i sektorer som skips- og luftfart. Tysklands planer inneholder dessuten en viktig rolle for hydrogen i kraftsystemet, som erstatning for fossil gass og balansering av sol og vind.

Forskere ved Fraunhofer-instituttet i Tyskland har i en ny studie laget fem scenarioer for hydrogen i Europa frem mot 2050. Spriket er stort: Fra et forbruk på 700 TWh i det laveste til 2800 TWh i det høyeste scenarioet. I det laveste begrenses hydrogen til høytemperatur prosessvarme i industri og skips- og luftfart.

To hovedkonklusjoner: Selv i det laveste scenarioet vil det bli nødvendig med omfattende utbygging av infrastruktur for hydrogen – elektrolysører, transportnett og lagring. Og selv i det mest ambisiøse scenarioet trenger Europa bare å importere 10 prosent av hydrogenet – resten kan produseres her. Forskerne går ut fra at produksjon av grønt hydrogen legges til de mest gunstige stedene for fornybar energi.

Hva skjer videre i Norge? Prosjektene fra Equinor, Shell og Yara skulle stå for de store volumene i norsk hydrogenproduksjon det neste tiåret. Men aktiviteten er ikke stoppet opp selv om disse prosjektene er skrinlagt eller utsatt. Ifølge en oversikt fra bransjeforeningen Norsk Hydrogenforum vil med ganske stor sikkerhet ca. 50 MW hydrogenproduksjon være i drift ved utgangen av 2025. Det største av disse prosjektene er Yaras pilotanlegg på Herøya på 24 MW, som ble satt i drift i juni i år (utvidelsen av dette anlegget er altså lagt på is).

I Norsk Hydrogenforums oversikt fra juni i år var øvrige prosjekter inkludert som ville få produksjonen opp i 95 MW ved utgangen av 2025. Det er imidlertid enkelte prosjekter på denne listen hvor status ikke er avklart.

FNI-forskerne peker i sin artikkel på at dersom regjeringen bestemmer seg for å innføre den nye versjonen av EUs fornybardirektiv i Norge, vil det i seg selv presse frem mer grønt hydrogen i Norge. Direktivet setter et krav om at 42 prosent av alt hydrogen som brukes i industri, skal være grønt innen 2030. I Norge står Yara på Herøya og Equinors metanolfabrikk på Tjeldbergodden for en stor del av forbruket av hydrogen i dag.

«Det meste av EUs omfattende regelverk for hydrogen er nå ferdigstilt og klart for implementering på nasjonalt nivå, også i Norge. Deltakelse i EØS og EUs klima- og energisamarbeid er en grunnleggende forutsetning for utvikling av den norske hydrogennæringen, og bedriftene må ha mulighet til å konkurrere på like vilkår som hydrogennæringen i resten av Europa. Dette innebærer for eksempel å ha verktøy til å sertifisere hydrogen i henhold til fornybardirektivet og den kommende delegerte rettsakten for lavkarbon-drivstoff. Vi anmoder derfor regjeringen om rask gjennomføring av EUs regelverk, slik at bedriftene får den forutsigbarheten de trenger,» skriver myndighetskontakt Tor Kristian Haldorsen i Norsk Hydrogenforum i en epost til Energi og Klima.

Hva skjer videre i EU? Kommisjonen har sendt på høring regler for utslippskutt fra blått hydrogen. Utfallet vil gi viktig avklaring av rammevilkårene for denne produksjonsmetoden. Få også med deg vår podkast om fremtiden for blått hydrogen.

Samtidig pågår debatten om de eksisterende EU-reglene for grønt hydrogen. En klimakonferanse for tysk industri nylig avdekket stor frustrasjon om hvordan reglene hemmer utbygging av hydrogenproduksjon. Tyskland ønsker nå at innføringen av reglene utsettes i flere år.

PS: Acer legger 13. november frem sin første markedsrapport om hydrogen.

Elbil-krisen: – Europa må samarbeide med Kina

Nyheten: Hvordan skal Europa svare på utfordringen fra kinesiske elbilprodusenter? Samarbeid er bedre enn konflikt, mener flere i bransjen.

Bakgrunn: Denne uken trådte EUs straffetoll på elbiler produsert i Kina i kraft. Samtidig fortsetter samtalene med kineserne om en forhandlingsløsning. Volkswagen kom med nok et resultatvarsel, og det lekket ut at VW-ledelsen vil legge ned fabrikker i Tyskland og kvitte seg med ansatte.

Krisen for den europeiske bilindustrien er en perfekt storm, skriver Financial Times. Etterspørselen etter bilene faller både hjemme og i nøkkelmarkedet Kina. Innovative kinesere lager elbiler som er billigere – og etter manges mening bedre.

Hvordan skal europeerne ta opp kampen? En strategi mange produsenter alt følger, er å samarbeide med kineserne. VW og Renault har partnerskap med kinesiske produsenter, og Stellantis skal selge kinesiske Leapmotor i Europa.

«Den europeiske industrien trenger å få kineserne til å produsere i Europa, og den trenger å samarbeide med dem, særlig om batteriteknologi, for å kunne ta igjen forspranget,» sier konsulenten Andy Palmer til FT – han var tidligere sjef for Aston Martin.

Den tyske bilbransjeeksperten Ferdinand Dudenhöffer er også helt klar på at samarbeid er veien å gå for Europa. Europeerne må konsentrere seg om de delene av verdikjeden hvor de fortsatt har fortrinn, mener han:

«If you can’t beat them, join them. Elbiler består ikke bare av batterier, men også av elektromotorer og kjøreegenskaper, og det forstår tyskerne seg veldig godt på. Man kan absolutt inngå en koalisjon med kineserne,» sier Dudenhöffer til Energi og Klima.

Norge og EU: Elbil-støtte, advarsel mot havbunnsmineraler

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Forlengelse av moms-fritak for elbiler må godkjennes i Brussel

EUs nye superfond kan svekke Norges mulighet til å delta i felles EU-prosjekter

EU bruker den grønne alliansen til å advare mot utvinning av havbunnsmineraler

Etterslepet på energiområdet vokser – fornybardirektivet ikke på dagsorden i EØS

Energidepartementet er blant verstingene: Sender kontroversielle EU-lover på høring uten forklaring

Regjeringen sier ja til EUs karbontoll – ellers få EU-signaler i statsbudsjettet

• PODKAST: Første del av EU-høsten – Alf Ole Ask og podkastvert Kirsten Øystese i samtale.

Høringer og debatt: Mat-strategi, metan

Stortingets europautvalg: Blant sakene på møtet 22. oktober var EUs mat-strategi i den grønne given og Norges deltakelse i EUs karbontoll (CBAM). Les hele referatet.

Høring: Nytt EU-regelverk om metanutslipp fra energisektoren. Frist 26. november.

Høring: Forslag til endringer i klimakvoteforskriften. Frist 2. desember.

Høring: Planer om Tobaksberget vindkraftverk i Eda og Arvika kommuner i Sverige. Frist 10. desember.

Høring: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035. Frist 1. januar 2025.

Nye data: Mer fornybar, mer russisk gass

Mer fornybar: 52 prosent av strømmen i EU kom fra fornybare kilder i 2. kvartal 2024, mens 24 prosent var fossil. Mer i EU-kommisjonens kvartalsrapport.

Store prisforskjeller på strøm: I annet halvår 2024 var den gjennomsnittlige strømprisen til forbrukere i EU på 28,3 cent per kWh (tilsvarer nå ca. 3,4 kroner), inkludert skatter og avgifter. Det var store regionale forskjeller. Tyske forbrukere måtte ut med 39,5 cent, mens ungarerne slapp med 10,9 cent (1,3 kr), melder Eurostat. Norske strømpriser lå omtrent på nivå med de rimeligste landene i EU.

Russisk gass-comeback: Gass fra Russland sto for 18 prosent av EUs import i 2. kvartal 2024, en økning på 4 prosentpoeng fra samme periode i 2023. Norge var største leverandør med 34 prosent. Mer i EU-kommisjonens kvartalsrapport.

Solcellepaneler dominerer grønn import: EU importerte solcellepaneler for 19,7 milliarder euro i 2023, viser oversikt fra Eurostat over internasjonal handel med grønne produkter. Nesten alle panelene kom fra Kina. EU eksporterte paneler for 0,9 milliarder euro. Innen vindturbiner var balansen atskillig bedre: Her importerte EU for bare 0,3 milliarder euro, og eksporterte for 2 milliarder. Storbritannia var den største kjøperen av EUs vindturbiner med 33 prosent.

Notert: Innovasjonsmilliarder, energiøy bygges

Kvote-milliarder til norsk energi-innovasjon: Åtte norske selskaper har fått tilslag på til sammen 5,7 milliarder kroner i støtte fra EUs innovasjonsfond til prosjekter som hjelper den grønne omstillingen. I alt var det 85 prosjekter som fikk støtte med samlet beløp 4,8 milliarder euro. Innovasjonsfondet finansieres av inntekter fra auksjoner av kvoter i EUs kvotemarked.

Belgia bygger energiøy: 45 km utenfor den belgiske kysten skal verdens første kunstige energiøy, Prinsesse Elisabeth-øya, bygges fra i år til 2027. Energiøya skal distribuere videre strømmen fra belgiske havvindparker til fastlandet, og senere skal utenlandskabler kobles på. Den europeiske investeringsbanken støtter prosjektet med et lån på 650 millioner euro.

Ukraina tilpasser seg EUs klimaregler: Ukraina har vedtatt en ny klimalov med mål om at landet skal være klimanøytralt innen 2050. Et av målene er å harmonere Ukrainas klimalovgivning med standardene i EU, særlig EUs klimalov.

Kalender: På dagsordenen fremover

31. oktober: Det danske Klimarådet legger frem vurdering av regjeringens årlige klimaprogram.

4.–12. november: Brussel: Høringer i Europaparlamentet med kandidatene til EU-kommissærer. Se hele kalenderen.

5. november: Oslo: SSB legger frem endelige norske utslippstall for 2023.

7. november: Budapest: Toppmøte i Det europeiske politiske fellesskapet.

8. november: Budapest: Uformelt EU-toppmøte.

13.–14. november: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

13.–14. november: Warszawa: Investeringskonferanse for Ukraina og EU, arrangeres for første gang.

18.–22. november: Brussel: European Hydrogen Week.

25.–28. november: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet. Trolig stemmer parlamentet over godkjenning av den nye EU-kommisjonen som helhet.

Desember: Den nye EU-kommisjonen overtar.

3. desember: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

5. desember: Brussel: EUs transportministre møtes.

6. desember: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

16. desember: Brussel: EUs energiministre møtes.

16.–19. desember: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

17. desember: Brussel: EUs miljøministre møtes.

19.–20. desember: Brussel: EU-toppmøte.

***

1. januar 2025: Polen overtar formannskapet i EUs ministerråd.

Innen februar 2025: Frist til å levere oppdatert nasjonalt fastsatt bidrag (NDC) under Parisavtalen.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Clean Energy Wire, Stortinget, regjeringen.no).

***

Tips oss gjerne om temaer vi bør ta opp og arrangementer og hendelser som du mener vi bør ta med i kalenderen.