– Det er jo pakka som er poenget. Nå er det også sånn at man må prøve å la politikken virke. La karbonpris virke, la miljøavgigifter virke, la energiprisene virke og la myrforbudet virke.

Cicero-forsker Erlend A. T. Hermansen, som også sitter i rådet, mener rapportens bidrag er sentralt.

– Vi er en tverrfaglig gruppe uavhengige forskere som har sett bredt på klimautfordringen. Det er veldig viktig. Ulike mål kan ha det med å ikke gå opp uten å kollidere med hverandre. Derfor er en helhetlig, faglig og uavhengig tilnærming viktig.

– Hva er det viktigste vi skal ta med oss fra årets rapport?

– Det er helt fint å ha en kostnadseffektiv klimapolitikk, men den må også være styringseffektiv. Det handler om at du når de målene du har satt deg. Norge har alltid nådd de internasjonale målene sine, men per nå aldri nådd de nasjonale målene sine.

Inspirert av naboer

Flere europeiske land, som Sverige, Danmark og Storbritannia, har opprettet uavhengige klimaråd. De vurderer landets politikk og gir råd til myndighetene. Norge har ikke et uavhengig klimaråd som del av styringssystemet, men Miljødirektoratet legger hvert år frem en rapport for hvordan Norge kan nå klimamålene sine.

Regjeringen evaluerer også sin egen politikk gjennom Klimastatus og -plan, også kjent som «Grønn bok».

Norsk klimastiftelse har derfor satt sammen et eget klimaråd bestående av åtte av landets fremste eksperter på klima, natur og omstilling, som sammen har laget rapporten inspirert av modellen etter våre naboland.

Det er andre året Klimaråd kommer med sin rapport.

– Nå har jeg ikke rukket å se på alle tiltakene ennå. Men det er mange gode eksempler på at vi kan nå målene våre for klima og natur, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til Energi og Klima etter at han fikk rapporten.

Krevende å få gjennomslag

Da han fikk rapporten overlevert, pekte statsråden fra scenen på hvor krevende det er å få gjennomslag for klimapolitikk i en verden preget av uro. For at politikken skal stå seg, må man være åpen for justeringer, mener han.

– Det dreier seg om flere ting. Vi må ha en diskusjon om hvilke nasjonale krav og virkemidler vi skal ta i bruk, sier han, og trekker frem skipsfarten som eksempel.

– Den norske skipsfarten har høye ambisjoner om å omstille seg. Men når USA nå sier tydelig nei til internasjonale reguleringer på dette området, er det klart at en næring som er så konkurranseutsatt ikke kan ha helt særnorske krav og særnorske CO₂-avgifter. Da vil den bli utkonkurrert.

Må stå sammen med andre land

Statsråden understreker også at økende geopolitisk uro gjør samarbeid mellom land som ønsker fremgang i klimapolitikken enda viktigere.

– Vi kan ikke la oss hemme av landene som trenerer Parisavtalen. Da må Norge jobbe direkte opp mot og sammen med de landene som ønsker å få til ting, sier han.

– Du sier at du ikke vil senke ambisjonsnivået i klimapolitikken. Er det ikke nettopp det du gjør når du sier at det blir vanskeligere å innføre CO₂-avgifter?

– Nei, men det er en påminnelse om at vi har en verktøykasse. Den består av tre ting: direkte støtte til utslippskutt, skatter og avgifter, og direkte krav og reguleringer. Vi må bruke disse i kombinasjon.

– Vi har flere lovfestede klimamål, og dem skal vi levere på.

• LES OGSÅ: Oversikt over alle Norges klimamål

Anbefalingene i Klimaråd-rapporten er gitt i tråd med at Norge skal kutte 90-95 prosent av utslippene innen 2050.

Klimaråd anbefaler at regjeringen følger Danmarks eksempel og gir ut en årlig rapport om Norges globale klimafotavtrykk.

Energi og Klima er heleid av Norsk klimastiftelse. Energi og Klima dekker denne saken journalistisk.