– Mer realisme i hydrogen- og ammoniakk-prosjektene nå

De siste seks årene har Enova gitt 6,5 milliarder kroner i støtte til bygging av 60 hydrogen- og ammoniakkfartøy. Ett av fartøyene er ferdig bygd, 16 er under bygging eller vedtatt bygd.  15 fartøy er det foreløpig ikke tatt investeringsbeslutning for, mens 28 fartøy, altså nesten halvparten, er kansellert.

– Det er mange ulike grunner til at prosjekter er kansellert. Noen har ikke klart å lande en avtale med et verft som var villige til å bygge ammoniakk- eller hydrogenfartøy. Andre klarte ikke lande avtale med befrakter. I tillegg har globale hendelser som høyere priser og det at man ikke klarte å komme frem til en global enighet om IMOs netto null rammeverk, også påvirket næringen, sier Ulstad Stokland.

Satset tidlig – tapte millioner

Ett av prosjektene som er realisert og ferdig bygd, er arbeidsbåten Mariell. I januar 2021 ble Moen Verft tildelt 15 millioner kroner i støtte til bygging av verdens første hydrogendrevne arbeidsbåt til havbruk.

Støtten ble gitt som en del av et Pilot E-prosjekt der Marin Design designet båten, Moen Verft bygde den og Moen Marin leverte fremdriftssystemene. H2 Marine og NTE Energi fikk samtidig støtte til landanlegg for produksjon og bunkring av grønt hydrogen.

Opprinnelig skulle båten tas i bruk høsten 2023. Men høsten 2023 ble til sommeren 2024 som ble til sommeren 2025, og når vi nå er i starten av sommeren 2026, ligger Mariell fremdeles i ro.

– Det nærmer seg prøvedrift, sier Paul Ingvar Dekkerhus, konsernsjef i Moen-gruppen.

Akkurat når båten kan fylle hydrogen og legge fra kai, tør han ikke love. For dette prosjektet har hatt mange utsettelser og kostet langt mer enn forventet.

– Det har ikke lønt seg å gå i front. Jeg vil anslå at vi har tapt 5 millioner kroner på prosjektet. Det skyldes først og fremst at det har tatt lang tid å få regelverk for design og bruk av hydrogenfartøy på plass, sier Dekkerhus.

Har fått støtte til seks hydrogendrevne bulkskip

16. juni i år annonserte Enova at foretaket støtter bygging av ti utslippsfrie fartøy med 1,3 milliarder kroner. Seks fartøy skal gå på batteri, to skal gå på ammoniakk og to på hydrogen.

Støtten til å bygge hydrogenfartøyene gikk til LH2 Shipping i Bergen. Fra før hadde selskapet fått Enova-støtte til fire hydrogendrevne bulkskip, og er nå totalt oppe i seks fartøy under utvikling. De har foreløpig ikke tatt endelig investeringsbeslutning for noen av fartøyene.

– Planen er å ha de to første skipene i drift i andre kvartal og tredje kvartal 2029, i tråd med at flytende hydrogen som drivstoff blir tilgjengelig i Norge og i Rotterdam-området for maritimt bruk, sier Ivan Østvik, administrerende direktør i LH2 Shipping.

Den mest kritiske faktoren som avgjør om selskapet kan realisere alle seks planlagte skip, er at det etableres nye, grønne og effektive verdikjeder.

– Det er avgjørende at flytende hydrogen kan tilbys skipene til en fornuftig pris. Politisk må det legges til rette for store nok verdikjeder slik at kostnadene reduseres med skala, sier Østvik.

Markedet skal på sikt drive utviklingen

Målet er at teknologiutvikling, kostnadsreduksjon, klimakrav og økte karbonkostnader skal gjøre hydrogen og ammoniakk konkurransedyktig på sikt. Enovas rolle er å få markedet i gang og støtte bygging av fartøy og produksjons- og bunkringsanlegg frem til den første fungerende verdikjeden for hydrogen og ammoniakk i maritim sektor er på plass.

I tillegg til å støtte bygging av fartøy har Enova også gitt støtte til bygging av 10 produksjons- og bunkringsanlegg for enten hydrogen eller ammoniakk. Seks av anleggene er det tatt investeringsbeslutning for. Ytterligere seks produksjons- og bunkringsanlegg har fått støtte fra EU. Ingen av disse er det foreløpig tatt investeringsbeslutning for.

Bekymret for at det bygges for lite ny kraft

Selv om Enova har et tydelig mål om å opprettholde satsingen på hydrogen og ammoniakk til maritim transport frem til en verdikjede er etablert, har politisk vingling skapt usikkerhet. Klimakrav er varslet, trukket tilbake, varslet på nytt og utsatt.

Ulstad Stokland i Enova tror de nye klimakravene til offshoreflåten kan bidra positivt til at det komme flere ammoniakkprosjekter.

– Jeg tror nye klimakrav til offshoreflåten vil bidra til at vi ser flere ammoniakkprosjekter, sier hun.

Moen Verft har ingen planer om å bygge verken hydrogen- eller ammoniakkfartøy med det første.

– Jeg har tro på teknologien. Nå som regelverk er på plass, vil det forhåpentligvis gå raskere med andre som kommer etter. Men jeg er bekymret for tilgangen på hydrogen. Det bygges ikke ny kraft i Norge, og da blir det vanskelig å skaffe grønt hydrogen til en konkurransedyktig pris, sier Dekkerhus.