Regjeringen fjerner klima fra føringene for statlig arbeid: – Et alvorlig signal
Tilbake i 2024 ble alt av stat, fra Forsvaret til Riksteatret, bedt av regjeringen, om å trekke i samme grønne retning.
Beskjeden kom i form av en «fellesføring». I den ble det blant annet slått fast at alle statlige virksomheter skulle «arbeide systematisk for å redusere sine klimagassutslipp, sitt naturfotavtrykk og sin energibruk».
I fjor varslet regjeringen at den ville evaluere hvordan dette ble fulgt opp, og siden vurdere å innføre strengere krav til statlige virksomheter.
CICERO fikk i oppdrag å gjøre evalueringen. Konklusjonen fra dem var at det måtte sterkere lut til og anbefalte regjeringen å gå for strengere krav.
Men da regjeringen i oktober la frem fellesføringene for de neste tre årene, var hverken klima, natur eller energi nevnt med et eneste ord.
– Et alvorlig signal
Nyslått klimaaktivist, og leder for Norsk Industi, Harald Solberg, er lite begeistret for regjeringens kursendring.
Han frykter at klima nå vil telle mindre når statlige virksomheter skal kjøpe inn materialer, og at pris er det eneste som vil avgjøre hva de velger.
Det kan ramme norske industribedrifter som har investert store summer i å kutte utslippene fra produksjonen, mener han.
– Norsk industri står midt i en krevende omstilling, og selskapene investerer tungt i å kutte utslipp. Da sender det et alvorlig signal når regjeringen fjerner referanser til klima i fellesføringene for statlige virksomheter, sier han.
Industri og bergverk stod i 2025 for utslipp av 10,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i Norge. Det er en fjerdedel av Norges totale utslipp.
Solberg peker på at staten spiller flere roller i omstillingen av norsk industri. På den ene siden stiller den krav om lavere utslipp og bidrar med penger til ny klimateknologi. På den andre siden er staten selv en stor innkjøper av materialene industrien produserer.
Og her er er det noe som skurrer, mener han.
– Frustrasjonen vår er at staten krever lavere utslipp og støtter teknologien som skal til, som karbonfangst, men nå snur og sier at pris er det eneste som teller for materialene staten skal kjøpe.
Frykter for arbeidsplasser
Den norske industritoppens bekymrikng kommer ikke helt ut av det blå.
I oktober ble det kjent at Statens vegvesen ikke lenger skal betale ekstra for grønne materialer, dersom produksjonen av disse er omfattet av EUs kvotesystem.
Statens vegvesen dropper klimakrav – frykter at nye prosjekter legges på is
Også Bane Nor, en annen stor offentlig innkjøper, har fått fjernet en viktig formulering fra oppdragsbrevet sitt for 2026: Der er det ikke lenger presisert at de skal vurdere utslipp fra hele verdikjeden, blant annet fra materialene de kjøper inn.
Med fellesføringer som ikke nevner klima, frykter Solberg at flere statlige byggherrer vil følge etter.
I ytterste konsekvens mener han at norske industriarbeidsplasser kan stå i fare.
– Prosessindustrien består av hjørnesteinsbedrifter på mange små og mellomstore steder i Norge, fra Brevik til Mo i Rana. Disse arbeidsplassene er verdensledende fordi bedriftene kutter utslipp og leverer produkter med lavere klimaavtrykk enn konkurrentene.
Hvis statlige virksomheter ikke lener vil betale for dette, svekker det grunnlaget for de grønne arbeidplassene, påpeker Solberg.
– Norske bedrifter konkurrerer mot produsenter i land som bruker kullkraft og har langt svakere klimakrav. Vi kan aldri vinne på pris alene mot dem. Vi vinner på lave utslipp og verdensledende teknologier, og selskaper som har vært villige til å investere i dette. Når staten slutter å vekte utslippene fra materialene, belønnes produsentene som slipper ut mest.
– Ikke mindre viktig
Statssekretær Astrid Hoem i Klima- og miljødepartementet sier at fellesføringene ikke utgjør en fullstendig oversikt over statens prioriteringer.
– Fellesføringer er ment å være få, tidsavgrensede og skiftende over tid. De utgjør ikke en oversikt over alt som er viktig for staten, men er heller en ordning for å rette oppmerksomheten mot noen få prioriterte områder i en avgrenset periode.
Klima, natur og energi har vært en del av fellesføringene siden 2024.
– At dette ikke lenger er en av de gjeldende fellesføringene betyr ikke at disse hensynene er mindre viktige, men at regjeringen har valgt å prioritere andre tverrgående områder i denne perioden, sier hun.
For 2027-2029 er det to områder som gis plass i fellesføringene: Inkludering og mangfold, samt ansvarlig bruk av KI.
Ifølge Hoem ligger klima- og miljømålene fast og blir fulgt opp gjennom en rekke andre mål, krav og regelverk.
– Våre forventninger til omstilling og at vi skal nå klimamålene våre er tydelige og uendret, sier hun.