Forrige uke ble det kjent at et tydelig flertall av Senterpartiets fylkeslag ber om at det gjøres grep i partiets kommunikasjon rundt klimapolitikk.

– Vi har mer å gå på, jeg ser den. Vi må bli flinkere til å kommunisere løsningene vi har å komme med på dette feltet. Det både håper og tror jeg at man vil se mange gode eksempler på i månedene framover.

Det sier nestleder i Senterpartiet (Sp), Bjørn Arild Gram, til Energi og Klima.

Energi og Klima har snakket med alle fylkeslagene i Sp. Flere av gruppelederne mente mye av problemet lå i kommunikasjonen rundt klimapolitikk. De mener det er for mye snakk om diesel og for lite omtale av forslag som faktisk kutter utslipp.

Les også:

Internt press i Sp: – Dette er en marsjordre

Dagen etter at fylkeslagene ba om klimagrep, manet partileder Trygve Slagsvold Vedum til et dieselopprør. Energi og Klima har den siste uken gjentatte ganger bedt om et intervju med Vedum.

– Jeg håper han kan vise tilsvarende engasjement for klimaløsninger fremover, sier lokalpolitiker i Oppland Senterparti, Frode Rolandsgard.

Trygve Slagsvold Vedum samlet tirsdag bilorganisasjoner og næringsliv til et hastemøte om de økende bensin- og dieselavgiftene. De ønsker å legge press på regjeringen for å sikre hastetiltak.

Nestleder Gram avviser at et dieselopprør går i mot det fylkeslagene har bedt om.

– Å ta til orde for lavere avgifter er god Senterparti-politikk. Og jeg regner med at vi har fylkeslagene i ryggen her, sier Gram.

– Skal tas grep nå

– Det er ikke første gang det bes om grep i klimapolitikken internt i Sp. Sist sa dere også at dere skulle ta grep, hvorfor har man ikke gjort det tidligere?

– Jeg er ny på Stortinget og ny som nestleder, så jeg har ikke historikken, men kan si at det skal tas grep nå.

Nestlederen var selv tilstede på Opplands fylkesårsmøte der resolusjonen som tok til orde for tydeligere klimapolitikk, først ble fremmet.

– Jeg var innom noe tilsvarende da jeg holdt innlegg. Vi må rett og slett bli tydeligere på å løfte frem vår egen klimapolitikk.

– Og den er?

– Realistisk. Det er mange klimatiltak som i realiteten bare ender opp med å flytte utslippene utenlands. Det vil Senterpartiet jobbe imot.

Gram trekker frem CO₂-avgiften på den norske fiskeflåten som eksempel. Avgiften ble innført i 2020. Med en nåværende sats på rundt 3,70 kroner per liter drivstoff og mål om markant økning frem mot 2030 er tanken at den skal bidra til omstilling i sektoren.

Ifølge Gram bidrar ikke denne til annet enn å flytte utslipp utenlands.

– Når det blir dyrt å fylle tanken her hjemme, reiser norske fiskebåter utenlands for å fylle drivstoff. Det ser fint ut på Norges klimaregnskap, men vi må tenke på helheten, sier han og legger til:

– Hvis CO₂-avgifter bare fører til tapt konkurransekraft eller karbonlekkasje, så har vi ikke lyktes med det vi skal.

Sp gikk nylig i bresjen og fikk flertall for å skrote klimanøytralitetsmålet. Kort sagt mente Sp at klimaeffekten av målet er usikker, og at det er dyrt med et så usikkert tiltak. Arbeiderparti-regjeringen har reagert negativt på at Sp med stortingsflertallet i ryggen gikk inn for å skrote målet.

– Senterpartiet finner mye feil i klimapolitikken, men hva skal bli ja-sakene fremover?

– Vi har lenge jobbet med klimatiltak i skogen. Det er en viktig ressurs for å kutte utslipp og noe vi også vil fokusere på fremover. Også må vi hjelpe næringslivet med å lykkes med omstillingen. Også har vi sett på hvordan vi kan styrke klimainnsatsen i bistand.

I sitt alternative statsbudsjett tar Senterpartiet til orde for å styrke Klimainvesteringsfondet i Norfund med 1350 millioner kroner.

Gram trekker også frem Bionova. Den statlige tilskuddsordningen for å fremme bioøkonomi og kutte klimagassutslipp innen jordbruk, skogbruk og havbruk har behov for mer muskler, mener han.