Å beordre utmelding av Parisavtalen var noe av det første Donald Trump gjorde som USAs 47. president. Etter reglene vil USA være utmeldt om et år. Dermed kan USA altså velge å delta i neste klimatoppmøte, COP30 i Brasil til høsten. Ordvalget i presidentordren sier riktignok at USA skal trekke seg ut umiddelbart.

Utmeldelsen får konsekvenser både for USA selv og for internasjonalt klimasamarbeid. Joe Biden skjerpet rett før jul USAs klimamål til 61–66 prosent utslippskutt innen 2035, målt mot nivået i 2005. Men dette målet skroter nå altså Trump, samtidig som han vil fremme fossil energi og forsøke å avvikle mange av Bidens klimainitiativer.

Gitt at Trump gjennomfører sin politikk, vil USAs utslipp bli høyere enn de ville vært under Biden, og det blir enda vanskeligere å nå de globale klimamålene under Parisavtalen.

– Vil ikke kunne påvirke beslutninger

Energi og Klima har bedt forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning vurdere konsekvenser av USAs utmelding.

– Det har vært mye snakk om konsekvenser som svekkelse av global klimapolitikk når USA går ut av Parisavtalen. Men hvilke konsekvenser får det for amerikanerne selv, formelt og reelt?

– Når USA trekker seg fra Parisavtalen, vil USA ikke lenger ha en forpliktelse til å ha et nasjonalt klimamål (NDC), ei heller bidra til klimafinansiering eller andre forpliktelser som er knyttet til avtalen. USA vil ikke lenger kunne påvirke beslutninger som tas under Parisavtalen, men de kan delta som observatør. De vil fortsatt delta som fullverdig medlem i mange forhandlingsspor ettersom de fortsatt er med i FNs klimakonvensjon. Dette gjelder blant annet organene for vitenskapelige og teknologisk råd (SBSTA) og for gjennomføring av forpliktelser (SBI), skriver Kallbekken i en e-post til Energi og Klima.

– Ifølge presidentordren skal USA også trekke seg fra enhver avtale, pakt eller annen forpliktelse under FNs klimakonvensjon. Dette går altså lenger enn å trekke seg ut av «bare» Parisavtalen?

– Presidentordren sier at USA skal trekke seg fra Parisavtalen og alle andre avtaler under klimakonvensjonen. Noen viktige prosesser og institusjoner er del av konvensjonen, men ikke del av Parisavtalen, slik som Det grønne klimafondet. Konsekvensene strekker seg derfor utover det å trekke USA fra Parisavtalen.

– Det står også at all klimafinansiering skal avsluttes. Hvordan bedømmer du konsekvensene av dette?

– Klimafinansiering var hovedtema på fjorårets klimatoppmøte i Baku, og er viktig både for å sikre finansiering av klimatiltak i fattige land, og for tilliten mellom rike og fattige land. At USA nå ikke kommer til å bidra til denne finansieringen, er derfor en av de store negative konsekvensene av Trumps presidentordre.

– Effekten vil være både direkte og indirekte: Direkte gjennom at færre klimatiltak blir finansiert og gjennomført, og indirekte ved at det kan vanskeliggjøre det internasjonale samarbeidet fordi tilliten er redusert, og ved at andre land kanskje ikke tør ta på seg like ambisiøse klimaforpliktelser som de ellers ville ha gjort.

Setter sin lit til delstater, byer og næringslivet

Flere som har kommentert utmeldelsen, peker på konteksten: USA har akkurat gjennomlevd en rekke naturkatastrofer som er blitt forsterket av global oppvarming, som brannene i Los Angeles nylig og orkanen som rammet Nord-Carolina i høst.

– Å forlate Parisavtalen vil ikke beskytte amerikanere mot følgene av klimaendringer, men de vil gi Kina og EU en konkurransefordel i en grønn energiøkonomi i vekst og gi færre muligheter for amerikanske arbeidere, sier leder for World Resources Institute, Anil Dasgupta. Det gir ingen mening for USA å gi fra seg politisk innflytelse, mener han. Dasgupta tror nesten alle land vil velge å forbli i Parisavtalen.

Trump meldte USA ut av Parisavtalen også under sin første presidentperiode. Da grep politiske aktører på lavere nivåer og sivilsamfunnet i USA sjansen, og dette vil skje igjen, mener Dasgupta.

– Delstater, byer og næringslivet over hele USA vil fortsette med å drive frem klimatiltak, sier han i en pressemelding.

Forskningsinstituttet Climate Analytics peker på at Trump i 2016 ville blåse liv i kullindustrien. Det lyktes ikke, fordi markedet ikke fantes. Nå vil han øke produksjonen av fossil gass, men heller ikke nå kan han kontrollere internasjonale markeder. «Med fornybar billigere enn noen gang, vil ny gass fra USA kanskje ikke ta av på den måten han forventer,» skriver Climate Analytics.