Trump-seier kan gi 4000 mill. tonn mer CO₂ til 2030

En analyse av hva fire nye år med Trump kan bety for klimaet, 365 dager med varmerekord i global havtemperatur, nye standarder for klimarapportering og vertikale solcellepaneler i Sverige.

Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra verden rundt oss i uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Vinner Trump valget, taper klimaet stort

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

Hva kan det bety for klimagassutslippene i USA dersom Donald Trump vinner presidentvalget i november? Carbon Brief har gjort en analyse som viser at utslippene kan bli enorme 4000 millioner tonn høyere fram til 2030 enn de ville vært med Joe Bidens politikk. Det tilsvarer over 80 år med norske klimagassutslipp på dagens nivå (49 mill. tonn), eller ett år med utslippene fra hele EU pluss Japan.

Trump har lovet å stoppe Bidens Inflation Reduction Act og en rekke andre klimapolitiske tiltak. USA vil dermed være langt unna å kunne innfri sine forpliktelser i Paris-avtalen.

Analysen er basert på data og modeller fra ulike amerikanske forskningsmiljøer. Den kan være for optimistisk, hvis Trumps løfte om en større satsning på fossil energi gjennomføres. Samtidig kan den være for pessimistisk, om det blir vanskelig for Trump å reversere Bidens politikk, eller hvis klimatiltak trappes opp i flere enkeltstater.

I tillegg til USA, har store utslippsland som India, Indonesia og Russland også valg i år (eller prosesser som kalles valg). Hvordan valget går i disse landene og i EU vil ha stor betydning for klimainnsatsen internasjonalt i flere tiår fremover, skriver Nature.

Det er imidlertid ingen av de andre valgene som kan gi så store endringer i klimaarbeidet som valget i USA risikerer å gi.

  • Ferske tall fra Pew Research viser for øvrig at 59 prosent blant demokratiske velgere mener klimakutt bør være et politisk satsningsområde, mens bare 12 prosent av republikanske velgere mener det samme. Det er imidlertid et klart flertall av befolkningen totalt sett, 67 prosent, som mener utvikling av fornybar energi må prioriteres over utvidelse av fossil energiproduksjon.

Daglige varmerekorder til havs i et helt år

Denne uka passerte vi en mørk milepæl for Nord-Atlanteren. I havet mellom Nord-Amerika og Europa har det nå vært satt varmerekord i havoverflaten hver eneste dag i 365 dager, siden 5. mars i fjor.

Forskere er helt satt ut av den lange rekken med rekorder, og sier at det ofte er tilsynelatende umulige økninger.

Klimaforsker Helge Drange, som er professor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, forteller oss at en enda mer alvorlig rekord vil bli satt til uka: Torsdag 14. mars vil global havtemperatur (mellom 60 grader sør og 60 grader nord) ha vært sammenhengende rekordhøy i 365 dager.

En graf som viser global havtemperatur.
Data: NOAA (https://www.ncei.noaa.gov/products/optimum-interpolation-sst
Figur: Helge Drange, UiB/Bjerknessenteret 

Forskerne vurder alle mulige årsaker til den oppsiktsvekkende rekorden. Klimagassutslipp gir kontinuerlig oppvarming, El Niño har gitt ekstra varme i Stillehavet og kanskje bidratt i Atlanterhavet også, reduserte partikkelutslipp gjør at mer innstråling fra sola når havet, et ørlite bidrag kan komme fra økt solaktivitet, og mindre vind enn normalt i Atlanterhavet kan også ha spilt inn. Flere andre forklaringer vurderes også, som at det er feil eller svakheter ved dataene. Men det er mange uavhengige målesystemer som viser samme resultat.

Ny standard for klimarapportering i USA

USAs finanstilsyn – Securities and Exchange Commission (SEC) – har vedtatt en ny standard for klimarapportering for selskaper. Rapporteringen skal gi investorer, kunder og markedet for øvrig mulighet til å bedømme hvor stor klimarisiko et selskap står i. Selskaper må nå i større grad rapportere på utslipp og planer for grønn omstilling, og potensielle kostnader som følge av ekstremvær.

Som Reuters skriver, ble det opprinnelige forslaget vannet ut, slik at det for eksempel nå bare er Scope 1 og 2-utslipp som skal rapporteres, og ikke Scope 3. (Scope 1 er direkteutslipp fra f.eks produksjon, Scope 2 er utslipp fra energiforbruk og Scope 3 utslipp fra verdikjeden, alt fra egne innkjøp til bruk av produktene man selger.)

Systemet er ikke det første offentlige systemet for klimarapportering i USA, men det er en ny og tøffere standard som gjør at USA nærmer seg Europa.

Leder av Klimautvalget, Martin Skancke, var i en tiårsperiode fram til nyttår styreleder for den FN-tilknyttede organisasjonen for ansvarlige investeringer, Principles for Responsible Investment (PRI). Han mener SEC-vedtaket er viktig:

– Det er positivt og viktig at SEC nå kommer med denne revisjonen av reglene knyttet til klimarelatert rapportering for selskaper. Endringene reflekterer utviklingen i globale regnskapsstandarder, blant annet TCFD og ISSB, og bidrar til at investorer vil få mer relevant og sammenliknbar informasjon om klimarisiko, sier Skancke til Energi og Klima.

Vitenskapsbaserte klimamål for oljebransjen?

I 2022 kom næringsminister Jan Christian Vestre med et heftig mål til alle statseide selskaper i eierskapsmeldingen: De måtte sørge for å ha såkalte vitenskapsbaserte klimamål, i tråd med Paris-avtalen. Kan da delvis statseide Equinor lete etter nye olje- og gassfelt?

I praksis er det bare én institusjon i hele verden som har en anerkjent prosess for å vurdere og godkjenne hvorvidt selskaper har vitenskapsbaserte klimamål, og det er Science Based Targets initiative (SBTi). Over flere år har SBTi jobbet med hvordan det kan lages troverdige nettonull-prosesser for oljebransjen.

Carbon Pulse har skrevet en interessant kommentar om dette arbeidet, som antakelig landes i år. Det er nødt til å komme krav om dramatiske kutt i utslipp under produksjon og verdikjeden, i tillegg til kutt i utslipp under bruk.

I dag er lagring av andres CO2 i Nordsjøen en viktig del av Equinors klimaplan. Vil det kunne godkjennes hos SBTi? Slik SBTi fungerer i dag, kan ikke utslipp bare kompenseres for gjennom kvotekjøp eller andre tiltak, de må faktisk kuttes.

Pilotprosjekt med snøfrie, vertikale solcellepaneler

Utenfor Luleå har selskapet Sunna Group satt opp vertikale, dobbeltsidige solcellepaneler. Målet er å delvis å unngå problemer med snø på panelene, delvis å oppta mindre areal.

Tidningen Energi skriver at pilotprosjektet også vil undersøke hvordan disse solcellepanelene kan bidra til å optimalisere produksjonen av strøm. 

Panelene er rettet mot øst og vest, og vil produsere mest på formiddagen og ettermiddagen, i motsetning til det vanlige for solcellepaneler, som har sin topp midt på dagen.

En rad med solcellepaneler i snøen.
Pilotprosjektet som kalles Lilla Norrskenet består av 164 paneler med en effekt på 90 kWh. Foto: Sunna Group