Alle som leser finansministerens stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond som ble fremlagt tirsdag 5. april, bør minnes om at Finansdepartementet ikke bare har for vane å motsette seg nye ideer enten de er gode eller dårlige, de var i sin tid også motstander av forslaget om å opprette et oljefond. Men Finansdepartementet har ikke for vane å villede, noe de har kommet i skade for denne gangen. Av hensyn til sin troverdighet, bør departementet rette opp skaden umiddelbart.

Forut for meldingen har både Norges Bank som forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU, gjerne omtalt som Oljefondet), og Folketrygdfondet som forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN), bedt om fullmakt til å kunne begynne å investere i såkalt "unotert infrastruktur". Unotert infrastruktur er som regel aksjer i såkalte prosjektselskaper som eier og driver kraftproduksjon, jernbaner, kraftledninger, mv. Ikke minst fornybar kraftproduksjon er blitt et viktig investeringsområde for mange pensjonsfond og nasjonale sparefond, da dette er et langsiktig vekstområde med lav prosjektrisiko. Til og med ekspertgruppen som Finansdepartementet nedsatte anbefalte at SPU skulle få mulighet til å foreta slike investeringer: "The Ministry should open up for unlisted infrastructure investment in the management mandate to Norges Bank, to take advantage of investment opportunities unavailable in the listed space".

Men nei, sier departementet, SPU og SPN må gjerne øke investeringene i eiendom, men unotert infrastruktur er for risikabelt. Dette til tross for at Norges Bank legger frem tall som viser at slike investeringer gir gode avkastningsmuligheter. Det er i jakten på argumenter for sitt syn at Departementet bommer så sterkt at de desinformerer. For hva skriver departementet i stortingsmeldingen:

"Siden 2007 har gjennomsnittlig årlig avkastning på noterte aksjer i selskaper (vår uthevning) for fornybar energi vært -7 pst. Det er en betydelig mindreavkastning sammenliknet med brede markedsindekser".