Hittil i år har estimert årlig solkraftproduksjon i Norge økt med 70 GWh. Halvparten av veksten er kommet i Akershus og Buskerud.

Estimert årlig solkraftproduksjon, det vil si hvor mye solkraft vi kan produsere i et normalår, er nå på 650 GWh. Det er en økning fra 580 GWh ved utgangen av 2024.

I Akershus har estimert årlig solkraftproduksjon økt med 24 GWh til 108 GWh i år. I Buskerud har estimert årlig solkraftproduksjon økt med 10 GWh til totalt 49 GWh.

I Rogaland, Innlandet og Østfold har estimert årlig solkraftproduksjon økt med 5 GWh hittil i år.

Hittil i år har 8,97 TWh strøm gått til produksjon av olje og gass i Norge. Det er 0,5 TWh mindre enn på samme tid i fjor.

I gjennomsnitt bruker petroleumssektoren i underkant av 1 TWh strøm i måneden. Det er særlig i månedene mai, juni og juli at forbruket i 2025 har vært lavere enn i 2024.

CO₂-utslipp per person er på 6,7 tonn i Norge. Gjennomsnittet i verden er 4,7 tonn.

Siden 1990 er CO₂-utslipp per person i Norge redusert fra 8,3 tonn, mens utslipp per person i verden har økt svakt fra 4,3 tonn.

Nest høyest i Norden

Blant de nordiske landene er det kun Island som har høyere CO₂-utslipp per person enn Norge med 9,7 tonn. Sverige har lavest med 3,6 tonn CO₂ per person.

Globale CO₂-utslipp er nå 10 prosent høyere enn da Parisavtalen ble vedtatt i 2015. Også i 2025 øker utslippene til ny rekord – USA bidrar sterkt med kulldrevet vekst.

De globale utslippene av fossil CO₂ ser ut til å øke med 1,1 prosent i 2025, viser prognosen fra forskningsprosjektet Global Carbon Project.

• Les ekspertintervju med forsker Glen Peters ved Cicero

Utslippene vokser mer i år enn den gjennomsnittlige vekstraten på 0,8 prosent det siste tiåret.

Globale fossile CO₂-utslipp ser ut til å ende på 38,1 milliarder tonn i 2025.

Dermed blir håpefulle spådommer om en utflating eller fall i klimagassutslippene gjort til skamme enda en gang.

Kina: Utslippene i verdens suverent største utslippsland viser riktignok svak vekst i 2025 på 0,4 prosent. Usikkerhet i dataene gjør at forskerne tar forbehold om at kinesiske utslipp kan falle i år – eller øke med opptil 2 prosent.

• Podkast: Status Kina: utslip­pene, kullet og forny­bar­boomen

USA: CO₂-utslippene ligger an til å øke med 1,9 prosent. Utslippene fra kullkraft er hovedårsaken med en økning på hele 7,5 prosent.

– En kaldere start på året etter en mild 2024 førte til større oppvarmingsbehov. Høyere priser på naturgass, hovedsakelig som følge av økt eksport av flytende naturgass (LNG), førte til at mer kull ble brukt i kraftproduksjon. Dette ble forsterket av en økning i etterspørselen etter strøm, sier seniorforsker Robbie Andrew ved Cicero Senter for klimaforskning i en pressemelding.

India: I verdens tredje største utslippsland India ser utslippene ut til å øke med 1,4 prosent, langt lavere enn veksten det siste tiåret. En viktig årsak var lavere kraftforbruk til kjøling på grunn av en tidligere monsun, kombinert med at sterk vekst i fornybar kraft ga lav vekst i forbruket av kull til kraftproduksjon.

EU: Utslippene øker svakt med 0,4 prosent, ifølge prognosen. Hovedårsak her var at lav vann- og vindkraftproduksjon som følge av værforhold, førte til mer bruk av gasskraft.

Luft- og skipsfart: Internasjonal luftfart og skipsfart er en egen kategori i utslippsregnskapet fordi disse utslippene ikke tilordnes land. CO₂-utslippene fra luftfart ser ut til å øke sterkt med 6,8 prosent i 2025 og er tilbake på nivået før pandemien. Det er en flat utvikling i utslippene fra skipsfart.

Kull fortsatt størst – ny rekord: Utslippene ligger an til økning både innenfor kull, olje og gass. Utslippene fra kull er forventet å bli 15,9 milliarder tonn, enda en rekord. Utslippene fra kull økte i USA, India og resten av verden samlet. Utslippene fra både olje og gass økte i alle verdens regioner.

Skog og areal kompenserer noe: Netto CO₂-utslipp fra skog og areal var 4,1 milliarder tonn i 2025, ifølge prognosen. Dette er lavere enn snittet på 5 milliarder tonn for de siste ti årene. Dermed kompenserer arealsektoren for noe av veksten i fossil CO₂ det siste tiåret.

Netto utslipp fra skog og areal viser til at sektoren både har utslipp fra f.eks. avskoging, og at den fjerner CO₂ fra f.eks. skogplanting.

Basert på klimamål landene har levert under Parisavtalen, vil globale klimagassutslipp være 12 prosent lavere i 2035 enn i 2019. Målet om å begrense global oppvarming til 1,5 °C krever 60 prosent kutt.

Det viser en oppdatering fra sekretariatet i FNs klimakonvensjon (UNFCCC) etter at 113 av partene (landene) i Parisavtalen hadde levert nye klimamål innen 9. november. Disse 113 står for 69 prosent av de globale klimagassutslippene.

De siste ukene har verdens største utslippsland Kina levert sitt nye klimamål (forkortet NDC). Blant de øvrige som har kommet til, er EU, Sør-Afrika, Indonesia, Thailand og Tyrkia.

UNFCCC leverte sin synteserapport i slutten av oktober. Der ble blant annet utslippseffekten av landenes klimamål vurdert. Rapporten var basert på bare 30 prosent av de globale utslippene.

Med de nye klimamålene har nå UNFCCC et bedre grunnlag for å anslå utslippseffekten. I 2035 vil disse klimamålene – hvis de settes ut i livet – bety at globale utslipp er 12 prosent lavere enn de var i 2019.

Det er klart for alle at dette er altfor lite. Dersom global oppvarming skal holdes under 1,5 °C, må de globale utslippene reduseres med 60 prosent innen 2035. Med et mål på 2 °C må utslippene kuttes 35 prosent. Ambisjonsgapet er stort.

Klimamålene og utslippsgapet på COP30

Under forhandlingene på COP30 som startet i Belém mandag, er klimamålene (NDC-ene) ventet å bli en viktig og kontroversiell sak. Det brasilianske COP-formannskapet fikk mandag banket gjennom dagsordenen for møtene uten forsinkelse. Prisen for det var at hvordan vanskelige saker som NDC-ene skal håndteres, ble utsatt to døgn. Onsdag 12. november skal disse spørsmålene tas opp igjen.

Norge er blant landene som ønsker å ta opp NDC-ene og gapet mellom ambisjon og Parisavtalens mål. Øvrige «allierte» her er forhandlingsgruppen av små øystater (AOSIS), EU, Storbritannia og Australia, skriver nyhetsbrevet Climate Diplomacy Brief.

India, verdens tredje største utslippsland, har ennå ikke levert sitt nye klimamål.

Global gjennomsnittstemperatur for årene 2023-25 vil sannsynligvis overskride 1,5 °C over førindustriell tid. Det er første gang et snitt over tre år passerer 1,5-grensen.

EUs klimatjeneste Copernicus har målt oktober 2025 til den tredje varmeste oktober siden målingene begynte på 1800-tallet. Bare 2024 og 2023 var varmere.

Det er nå så godt som sikkert at 2025 blir enten det nest varmeste eller tredje varmeste året som er målt – bak 2024 og kanskje likt med 2023.

Global temperatur i 2025 kan havne litt under 1,5 °C over nivået i førindustriell tid. Men det er sannsynlig at gjennomsnittet for de tre årene 2023, 2024 og 2025 overskrider 1,5 °C, som vil være den første treårsperioden der dette skjer siden målingene begynte.

– Vi er nå inne i tiåret hvor grensen på 1,5 °C trolig vil bli overskredet. Det viser klimaendringenes økende hastighet og det presserende behovet for handling, sier strategisk leder for klima Samantha Burgess i en pressemelding.

Global temperatur kan følges dag for dag på Copernicus’ side Climate Pulse.

I Parisavtalen har landene forpliktet seg til å arbeide for å begrense global oppvarming til 1,5 °C over førindustrielt nivå.

Klimaforskere er enige om at målet vil bli overskredet. Men det vil fortsatt være mulig å presse temperaturen ned igjen til 1,5 °C ved bruk av negative utslipp som tar CO₂ ut av atmosfæren, skriver forskergruppen Climate Analytics i en ny rapport.

Prisen på CO₂-utslipp i EUs kvotemarked steg til sitt høyeste siden februar etter at tyske myndigheter lovet subsidiert strømpris til industrien. EUs svekkede klimamål kan trekke i motsatt retning.

Kvoteprisen – en kvote gir rett til å slippe ut et tonn CO₂ – har de siste ukene krøpet sakte oppover. Mandag spratt den over 80 euro (ca. 940 kroner) for første gang siden februar i år. Ved handelsslutt tirsdag var prisen 82,3 euro.

– Prisen gikk gjennom 80 euro-taket etter pressekonferansen der tyske myndigheter varslet prisstøtte for tysk industri. Lavere energikostnader kan bidra til økt aktivitet i tysk industri – det er jo også intensjonen bak forslaget. Høyere aktivitet gir utsikter til økte utslipp og signaliserer dermed også mer etterspørsel etter klimakvoter, sier Hæge Fjellheim, leder for karbonavdelingen i analysebyrået Veyt.

Tysklands energiminister Katherina Reiche opplyste mandag at den tyske regjeringen er i siste fase av forhandlingene med EU-kommisjonen om støtteordningen som skal gi rimelig strøm til industrien. Dette er et av regjeringens viktigste tiltak for å bedre konkurransekraften til energiintensive sektorer som stål og kjemisk industri.

2040-kompromiss svekker presset for å kutte utslipp

Markedet reagerte lite på beslutningen om EUs klimamål for 2040 fra EUs miljøministre onsdag. Men signalet dette gir, er tydelig «bearish» (peker mot en negativ utvikling i markedet), fremholder Fjellheim.

– Generelt er dette en pakke der en har gitt innrømmelser for å holde ambisjonen om 90 prosent utslippskutt i 2040 i live. Kombinasjonen av flere internasjonale karbonkreditter, jevnlige statusrapporter som kan utløse justering av ambisjonsnivået og utsettelse av starten på ETS2, svekker presset på industrien til å redusere utslipp og utsetter heller problemet, sier Fjellheim.

– Forutsigbarheten for investeringer blir redusert nå som målet for utslippskutt i 2040 er blitt et bevegelig mål, legger Fjellheim til.

Handelen i EUs kvotesystem omfatter sektorene industri, energi og luftfart og dekker 40 prosent av unionens klimagassutslipp. Norge har vært med i EUs kvotesystem siden 2008. Om lag halvparten av de norske utslippene er kvotepliktige. Les mer om kvotesystemer og karbonprising.

Norges klimagassutslipp endte på 44,6 millioner tonn CO₂e i 2024. Det er 12,8 prosent lavere enn i 1990.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte tirdag 4. november endelige utslippstall for 2024.

Tallene viser at Norges klimagassutslipp var litt lavere enn det de foreløpige tallene som ble presentert i juni viste.

Det er i hovedsak nedgang i utslipp fra produksjon av olje og gass, fra industrien og fra veitrafikken som har bidratt til den samlede nedgangen i Norges klimagassutslipp.

Se endring i alle utslippstall på tilnull.no her: Norges klimagassutslipp

Nedgang i utslipp fra sjøfart og fiske

Utslippene fra sjøfart og fiske sank fra 4 millioner tonn CO₂e i 2023 til 3,6 millioner tonn i 2024. Norge har erstattet en del dieseldrevne ferger med batteriferger, men krav til bruk av biodrivstoff er en viktig grunn til at utslippene har gått ned. 1. oktober 2023 ble det innført et krav om at 6 prosent av drivstoffet som selges til sjøfart skal være biodrivstoff. 2024 er dermed første året hvor dette kravet har hatt full effekt. Data for energibruk viser at andel biodrivstoff brukt i fiske økte fra 1,5 prosent i 2023 til 5 prosent i 2024, mens andel biodrivstoff i kyst-transport økte fra 2,5 prosent i 2023 til 5 prosent i 2024.