Slik kan kommunene bidra til omstillingen

Skinner legger premisser. Her fra utbyggingen av Bybanen i Bergen.
Vårens beskjed fra FNs klimapanel var helt klar: Å begrense den globale oppvarmingen til to grader vil kreve omstilling i alle land. Målet fra Klimaforliket i 2012 om at vi skal omstille oss til et lavutslippssamfunn innen 2050 er dermed blitt aktualisert raskere enn mange hadde forestilt seg.
En slik omstilling av kompasset for samfunnsutviklingen innebærer at vi må gjøre noen tydelige valg allerede nå. De valgene vi tar i dag, for eksempel for plassering av boliger, store arbeidsplasser og trafikkårer, vil legge føringer for våre utslipp for mange tiår framover. Derfor må vi både planlegge og investere ut fra andre mål og på en annen måte enn hittil.
Arealpolitikken bestemmende
I dette arbeidet vil kommunesektoren ha en nøkkelrolle lokalt. Gjennom å være arealmyndighet, eier og driver av kollektivtrafikk og utøver av lokale reguleringstiltak, har kommunene og fylkeskommunene særegne samfunnsoppgaver som ikke dekkes av andre. Det er på disse områdene kommunesektoren kan bidra med tiltak som virkelig monner, målt både i form av utslippskutt, bidrag til omstilling og reduksjon av lokal forurensning.
Viktig er det også at dette er fysiske tiltak «på bakken», for eksempel en ny trikkelinje, som det vil være vanskelig å reversere når de først er innført.
Reduserer transportbehovet
Er det ikke så bare for kommunene å planlegge riktig og sette i gang? Tja, la oss se på hva de kan oppnå og hva de ikke kan oppnå på egenhånd. De kan for eksempel redusere innbyggernes transportbehov ved å lokalisere boliger, arbeidsplasser og offentlige serviceinstitusjoner rundt kollektivakser og knutepunkter. Dette vil også øke trafikkgrunnlaget for den lokale kollektivtrafikken, slik at vi får bedre uttelling av nye investeringer.
Må skaffes midler til investeringer
Alle kan imidlertid ikke ha kontor rett over gata, og mange byer vokser nå raskt. Verdien av arealtiltakene kan derfor mangedobles hvis det skaffes til veie midler til nye investeringer i kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier, og også til drift av kollektivtrafikken.