Denne ingressen er inspirert av en meget lesverdig tekst den australske skribenten og aktivisten Paul Gilding har publisert denne uken. Han har holdt på med klima og bærekraft i mange tiår, skrevet bøker og arbeidet som konsulent for ulike store selskaper.

Hans hovedpoeng i artikkelen «Business vs Business: The Real Climate Battle Begins, er at vi nå har trådt inn i en ny fase i omstillingen. Klimabevissthet og -bekymring i næringslivet er ikke lenger noe som «bare» hører hjemme i en verden av CSR og samfunnsansvar, underskriftskampanjer rettet mot politikere og internasjonale forhandlere, resolusjonsmakeri og fine ord. Det nye nå, sier Gilding, er at vi beveger oss inn i en fase der effekten både av klimaendringer og energiomstilling blir mer håndgripelig og kommer nærmere i tid. Endringene utgjør med andre ord et sett av trusler og muligheter som næringslivsledere og investorer må forholde seg til her og nå.

Gilding har etter mitt skjønn helt rett i dette og det er enkelt å finne gode eksempler i nyhetsbildet som underbygger poenget han løfter opp.

Ta Tesla som et eksempel. I en stor analyse i Financial Times drøftes det om – og hvordan – Tesla kan bli en virkelig gamechanger i verdens bilindustri, et «iPhone-moment», det største og viktigste siden japanske biler nådde massemarkedet på syttitallet. Det er ikke sikkert dette skjer, men Tesla er et konsept og en konkurrent som de store bilfabrikantene må vokte med stor interesse. Å ta en «Borten Moe» vil være høyrisiko. Han hyller forbrenningsmotoren. Skråsikker nedsnakking av nye teknologier og produkter med stor forandringskraft er de etablerte maktbastionenes førstevalg, men også et sikkert steg mot skifteretten.

En annen sak fra nyhetsbildet denne uken som viser Guildings poeng, er den amerikanske kullindustriens kampanje mot president Obamas politikk for å knele kullet. Kullselselskaper og kraftprodusenter som lever langs kullets verdikjeder oppfatter det helt riktig som en trussel mot sin virksomhet at forsterkede reguleringer kan ødelegge forretningen deres. Derfor setter de inn voldsomme fremstøt for å hindre de politiske grepene Obama ønsker. Denne saken i Huffington Post fra Center for Public Integrity viser hva som skjer.

Men så kommer et ytterligere poeng, nemlig at teknologiske skift i seg selv – altså uten overordnet politikk – kan gjøre de bestående aktørene til tapere. Deutsche Bank spår i en ny analyse at markedet for småskala solenergi i USA vil øke dramatisk de nærmeste årene, simpelthen fordi det er billigere å produsere strøm på eget tak enn å kjøpe fra nettet. Sammen med forsterkede reguleringer mot kullet kan dette flytte milliarder av dollar på noen få år.

Kullets venner har også grunn til å være bekymret som følge av meldingene som kommer fra Beijing. For å stoppe lokal forurensning skal kullforbruket i kraftproduksjon i Beijing reduseres med en tredjedel frem til 2017. Denne saken i Reneweconomy har mer om planene, mens Bloomberg rapporterer her.

For klimaet er intensivert kamp mot kullet en svært god nyhet, men det vil også være en realitet at verden vil være velforsynt med mye billig kull i lang tid fremover. Se denne saken i FT. Det betyr svakere økonomi i kostbar kullproduksjon som på Svalbard. Men det betyr også at kullets konkurrenter – i første rekke gassprodusentene – må regne med svært tøff kamp om markedsandelene.

Kullet fikk også en trøkk da Barack Obama var i Stockholm. De nordiske landene går sammen med USA for å stoppe at multilaterale finansinstitusjoner finansierer nye kullkraftverk rundt om på kloden.