HSBC Global Research har nå publisert en ny studie om hvordan europeiske olje- og gasselskaper vil påvirkes i en verden hvor klimatrusselen møtes og en betydelig del av de fossile energireservene blir liggende i bakken. Både politikere og finansfolk bør skaffe seg rapporten «Oil & Carbon revisited, value at risk from unburnable reserves» – og studere den meget nøye.

HSBC synliggjør hvordan en klimautvikling langs togradersbanen vil rasere milliardverdier som i dag er på hendene til aksjonærene i de europeiske oljeselskapene – og for Statoils del snakker vi da som kjent om oss alle…

De undersøkte selskapene er Shell, BP, BG, Eni, Statoil og Total.

Rapporten bygger på den matematiske kjensgjerning som IEA har gjort til en del av sin fortelling: Omkring to-tredjedeler av de fossile energireservene som allerede er påvist må bli liggende, dersom den globale temperaturøkningen skal begrenses til det omforente togradersmålet.

HSBC har «oversatt» denne kunnskapen til en vurdering av de største europeiske olje- og gasselskapenes eksponering mot en fremtid der utslippene reduseres fordi det brennes mindre fossil energi.  Storbankens analytikere skriver at de regner med at i en «low-carbon world, the projects that will be deferred or cancelled by the majors would be those with high costs».

Det er altså oljeselskapene med den dyreste porteføljen som vil bli hardest rammet.

Den største risikoen for oljesektoren, skriver HSBC, er spørsmålet om «whether a low-carbon future would lead to lower fossil fuel prices». HSBC svarer ja på dette spørsmålet – og regner med at en kraftig reduksjon i etterspørselen vil følges av lavere priser.

For oljeprosjekter, har HSBC lagt til grunn at utbygginger med en kostnad på over $50 per fat vil stange i taket og bli ulønnsomme. For gassprosjekter, regner de med en pris på $9/mmbtu som grensen. Dette er en relativ høy gasspris, men den må være så høy for å kunne forsvare utbygging av LNG-anlegg, ifølge HSBC.

Med dette som bakgrunn har HSBCs analytikere gått igjennom de ulike selskapenes porteføljer. Oljeselskapene vil tape verdier av to grunner.

• Deler av reservene deres vil bli «unburnable», altså ulønnsomme, og verdier vil derfor gå tapt.
• Verdien på resten av porteføljen vil falle fordi oljeprisene reduseres.

Av de undersøkte selskapene har Statoil den høyeste eksponeringen mot potensielt «unburnable» reserver. Både tradisjonelle prosjekter på norsk sokkel, dypvannsprosjekter i Angola og Mexico-gulfen, og tungolje-prosjekter (oljesand) kan bli rammet.

Statoil har relativt lav sensitivitet i forhold pris – blant annet på grunn av skatteforholdene.

«Although Statoil has relatively high exposure to undeveloped oil projects, the high tax nature of some of its assets helps lower oil price sensivity», skriver HSBC.

Summen av disse to forholdene gir betydelige effekter på selskapenes verdier. Målt i forhold til dagens markedsverdi utgjør kombinasjonen av «unburnable» reserver og priseffektene mellom 34 og 52 prosent. Fallende priser utgjør den viktigste årsaken til verdireduksjonen. Statoil er det mest utsatte selskapet, fulgt av italienske Eni. Shell og Total er mindre eksponert.

HSBC skriver at den negative effekten på aksjekursene trolig blir lavere enn disse tallene tilsier fordi oljeselskapene, etter deres oppfatning, nå blir priset med en rabatt i forhold til verdien på deres eiendeler.

I en lavkarbon-verden tror HSBC at fallende etterspørsel etter olje vil sette et kraftig press på prisene, og at OPEC i et lengre bilde vil forsvare markedsandel heller enn pris. Konklusjonen er at oljeprisene «may need to fall as low as $50/b to achieve this».

Den dyreste produksjonen faller dermed ut: Kanadisk oljesand, tungolje i Venezuela, dypvannsprosjekter utenfor Angola og USA er sammen med tradisjonell produksjon på Valemon og Dagny på norsk sokkel blant prosjekter som har en break-even godt over 50 dollar fatet, ifølge data fra Wood Mackenzie som er gjengitt i HSBC-rapporten.

Energi og Klima har tidligere publisert en rekke artikler knyttet til dette temaet. Vi har også anbefalt Bill McKibbens tekst i Rolling Stone Magazine. Og for de som vil lese mer om «unburnable carbon», er Carbon Tracker Initiative stedet å starte.