EUs klimapolitikk gir CO₂-utslipp en pris gjennom kvotemarkedet. EUs kvotemarked er det eneste karbonmarkedet av noe størrelse globalt. Det er derfor svært viktig både med sikte på at det med tid og stunder blir etablert en global karbonpris – og for å trekke europeisk økonomi i retning lavkarbonsamfunnet.

Nå ser det dårlig ut. Noen klipp fra nyhetsbildet de siste dagene illustrerer. De lave gassprisene i USA gir lavere priser på kull fordi amerikanske kullprodusenter kan øke sin eksport. Skiftet fra kull til gass i USA er positivt fra klimaståsted, men i Europa er gassen for dyr.

Kombinasjonen av høye gasspriser, lav kullpris og lave CO2-priser gjør at kull vinner mot gass i Storbritannia. Det lønner seg ikke å brenne gass for å lage strøm, slik bildet nå ser ut. For Norge kan dette potensielt redusere gassinntektene, hvis konsekvensen blir at gassleverandørene må redusere prisene for å kunne konkurrere.

Lav etterspørsel etter kvoter rammer også CDM-markedet, kjernen i den markedsbaserte overføringen av penger fra nord til sør som er en del av Kyoto-systemet. Lave priser på kvotene svekker inntektsstrømmen for eksempel i vindkraftprosjekter som er bygd med tro på at CDM-kvotene skal gi en viktig del av inntektene. Det advares nå om at hele CDM-systemet kan kollapse, hvis det ikke kommer tiltak som skjerper utslippsmålene i EU.

For å få løftet CO₂-prisen er skjerpede klimamål i EU den eneste oppskriften. Karbonmarkedet er politisk styrt. Utslippstaket avgjør hvor høy prisen blir. Det er ingen tvil om hva EU-kommisjonen og de fleste EU-landene mener, men Polen blokkerte som kjent for en skjerping på miljøministermøtet forrige uke.