Mandag denne uken skulle rådet i EU for tredje gang behandle en avtale om nye utslippskrav til biler i 2020. For tredje gang fikk Tyskland utsatt avstemningen om de nye reglene, som er resultat av et kompromiss mellom parlamentet, kommisjonen og rådet i juni.

Hovedpunktet i avtalen var at gjennomsnittlige CO₂-utslipp fra nye biler skal ned til 95 g/km innen 2020. Særlig produsenter med mange store, luksuriøse modeller med høyere utslipp, som BMW, Mercedes-Benz og Audi, ønsker mindre strenge utslippskrav.

Nå er det usikkert om det blir en beslutning om utslippskrav i høst. Tyskland la nylig fram et helt nytt forslag (pdf) som vil svekke utslippskravene ytterligere. Her skal kravet om 95 g/km fases inn gradvis i perioden 2020-24. I 2020 skal bare 80 prosent av en produsents modeller regnes inn, før andelen øker til 100 prosent i 2024.

«Å introdusere noe som dette etter at en avtale er ferdig, er ikke blitt gjort før. Ingen andre land ville oppført seg sånn,» sier en diplomatkilde til European Voice.

Dersom Tysklands nye forslag skal tas inn, må avtalen fra juni først avvises. Da må det åpnes nye forhandlinger, og det kan føre til at en beslutning ikke kan tas før etter valget til nytt Europaparlament og ny kommisjon neste år, skriver European Voice. Men inntil videre er den offisielle målsettingen fortsatt å komme til enighet om «mer fleksibilitet» i den eksisterende avtalen i løpet av de neste ukene.

Saken fikk enda en ny omdreining tirsdag, da det ble kjent at BMWs eierfamilie nylig har gitt Angela Merkels kristeligdemokratiske parti (CDU) en gave på 690.000 euro. Ifølge en talsmann for familien har partiet kjent til siden januar at en stor gave var på vei. Tyske opposisjonspartiers reaksjon spenner fra «korrupt» (Die Linke) til «kan det bare være et sammentreff?» (De Grønne).

Hardt press og løfter om motytelser

Tysklands opptreden i denne saken har vakt oppsikt i Brussel og mange medlemsland. Det skjer ytterst sjelden at et møysommelig fremforhandlet kompromiss mellom de tre institusjonene stoppes i etterkant. Den tyske avisen Die Zeit skriver at den tyske bilindustriens sjeflobbyister ga full gass da kompromisset ble kjent i slutten av juni. Som landets viktigste industri har den direkte tilgang til forbundskansleren, og Angela Merkel la personlig press på lederne i flere andre medlemsland for å få utsatt avstemningen i rådet. Tyske bilkonserner har fabrikker i andre EU-land (som kriserammede Portugal), og representanter for den tyske regjeringen sørget for at deres kolleger der ikke skulle «glemme» dette.

– Det er en svært uvanlig framgansmåte å gripe inn så sent og ta omkamp i en sak. Sånn som jeg har forstått det, skal flere land ha blitt svært provosert av at Tyskland demonstrerer styrkeforholdet sitt i EU-prosessen på denne måten, sier professor Lars H. Gulbrandsen ved Fridtjof Nansens Institutt til Energi og Klima. Han forsker på den politiske prosessen rundt EU-kravene til utslipp.

Ifølge Die Zeit var det i månedene fram mot kompromisset i juni klart at Tyskland ikke ville vinne fram i forhandlingene. Flere land som ikke ville støtte Tyskland da, har siden snudd. Tyskerne skal ha tilbudt motytelser på andre områder. Ifølge Der Spiegel har Frankrike fått tilsagn om at Tyskland vil bidra til en reform av EUs system for utslippskvoter (ETS). Storbritannia skal ha blitt lovet støtte i forhandlingene om den nye bankunionen.

Nylig ble det kjent at Peugeot/Citroen og Renault har skiftet side, og nå støtter den tyske bransjen.

Svekker arbeidet for lavutslippsbiler

Heller ikke for bilprodusentene selv er det gunstig hvis det blir en lang utsettelse av beslutningen om de nye utslippskravene, mener Lars H. Gulbrandsen.

– Det er ofte sånn i miljøpolitikken at bransjer kan godta strengere miljøkrav fram i tid når de vet hva de har å forholde seg til. Men usikkerhet er også noe industrien er veldig lite glad i. Hvis de har et konkret mål, kan de planlegge mot det. Jeg tror heller ikke bilindustrien synes det er en god løsning å utsette beslutningen, sier han.

Advarsler om konsekvensene av en utsettelse kommer også fra eksperter på bilbransjen.

«Den tyske regjeringens initiativ setter arbeidet med reduksjon av CO₂-utslipp fra nye biler tilbake med flere år,» sier leder for Center Automotive Research ved universitetet i Duisburg-Essen, Ferdinand Dudenhöffer, en ofte sitert ekspert på bilbransjen.

Særlig vil dette svekke utviklingen av alternativer til forbrenningsmotoren, mener Dudenhöffer. Lavere utslippskrav vil føre til at markedet for elbiler og plug-in-hybrider ikke blir stimulert, og at produsentene vil utsette investeringer i brennstoffcelle-teknikk. Dudenhöffer ser også videre: Hvis grensen på 95 g/km først skal gjelde fullt ut i 2024, kan en regne med at det ikke kommer noen ny skjerping av kravene før 2030.