Det er ikke så godt å vite hva man skal tro om utviklingen i Kina. Det som er sikkert, er at utviklingen de siste årene har innebåret en dramatisk vekst i kullforbruket, med dertil hørende vekst i CO₂-utslipp og lokal forurensning som helt enkelt dreper.

Samtidig er det i sommer bekreftet at Kina forsterker sine mål for utslippsreduksjoner, og det er mange tegn på lavere vekst i kinesisk økonomi og dermed lavere etterspørsel etter kull og andre råvarer.

Denne uken sendte CNBC ut en sak som gir grunn til optimisme. Kinas kullforbruk bremses og dette kan bety at verdens kullforbruk kan være i ferd med å nå toppen. Skulle dette inntreffe, ville virkningene være dramatisk negative for den globale kullindustrien og like positive for verdens klima.

Paolo Coghe, analytiker i Societe Generale, sier til CNBC at «peak coal» – altså en topp i det globale kullforbruket – kan være i ferd med å skje nå. Han sier også at Kina vil kunne bli en nettoeksportør, noe som vil være veldig negativt for kullprisene.

Jeg har tidligere vært innom hvordan den australske økonomien påvirkes når den kinesiske veksten dempes og endrer retning. Dette influerer kullselskapene i sterk grad – og man ser nå hvordan de legger om strategien og demper investeringsnivået. Se denne saken i WSJ om resultatet til selskapet Yancoal.

I diskusjonen om den fossile energiens plass i et fremtidig bilde, er det ingen tvil om at både kull, gass og olje vil spille en viktig rolle i mange år fremover. Men det er heller ingen tvil om at det er kull i overflod. Mye tyder derfor på at vi må regne med at kullet vil forbli billig. Prisene har falt kraftig de siste årene.

Det billige kullet gjør også at fortellingen om at gassen vinner over kullet i USA, og at dette gir reduserte CO₂-utslipp, er i ferd med å gå ut på dato. Kullet kommer nå tilbake fordi gassen har blitt dyrere. Se denne saken i Gas to Power Journal. Derfor øker CO₂-utslippene fra kraftsektoren i USA igjen, og i motsetning til i Europa har ikke amerikanerne noe tak på utslippene.

Nå tror jeg det er ganske sikkert at kullet på litt sikt vil tape i både USA og Europa, men realiteten i det amerikanske markedet er altså nå en annen enn den jubelfortellingen om gassens effekter som for eksempel olje- og energiminister Ola Borten Moe hele tiden gjentar.

Også når det gjelder oljeprisens utvikling, er Kina en nøkkel. Analyseselskapet Wood Mackenzie sendte denne uken ut en melding om at de forventer sterk vekst i det kinesiske oljeforbruket fremover, en melding som helt sikkert «beroliger» oljeselskaper og oljeinvestorer som har fått mye dårlig nytt i det siste. Sak fra Reuters her.

I den fornybare delen av energilandskapet kom det denne uken en veldig interessant analyse fra Solarbuzz. Mens utbygging av solenergi inntil nylig har vært drevet fra Europa, er det i Asia veksten nå er stor. Japan og Kina bygger solenergi i rask takt, i Japan med meget store subsidier i etterkant av Fukushima.

Den store trenden er imidlertid at subsidier blir mindre viktig. Deutsche Bank regner med at 75 prosent av solenergimarkedet innen to år vil være usubsidiert, altså at solenergi i økende grad vil klare seg uten offentlig støtte. Se denne saken fra Reneweconomy.

En annen nyhet fra fornybarfeltet denne uken er at den danske vindmøllegiganten Vestas mangeårige toppsjef Ditlev Engel nå har fått sparken. Vestas strever og har opplevd sterkt fallende aksjekurser over mange år. Den nye sjefen, svensken Anders Runevad, skal forsøke å vinne tilbake tilliten i aksjemarkedet. Se denne saken hos Bloomberg for mer.

I den mer kuriøse delen av nyhetsbildet er det fristende å melde at grønne aktivister og solenergi-entusiaster har vunnet nye allierte i det sørlige USA. Denne saken er riktignok noen uker gammel, men er så god at jeg nevner den likevel. Tea Party og solenergi er egentlig en opplagt allianse. De store kraftselskapene i Arizona og Georgia oppfatter helt riktig solenergi som en trussel og forsøker å stoppe solenergien.

Svaret er ganske opplagt: Retten til å produsere sin egen strøm må være like opplagt som retten til å traske rundt med sitt eget haglegevær.