Det er ikke så godt å vite hva man skal tro om utviklingen i Kina. Det som er sikkert, er at utviklingen de siste årene har innebåret en dramatisk vekst i kullforbruket, med dertil hørende vekst i CO₂-utslipp og lokal forurensning som helt enkelt dreper.

Samtidig er det i sommer bekreftet at Kina forsterker sine mål for utslippsreduksjoner, og det er mange tegn på lavere vekst i kinesisk økonomi og dermed lavere etterspørsel etter kull og andre råvarer.

Denne uken sendte CNBC ut en sak som gir grunn til optimisme. Kinas kullforbruk bremses og dette kan bety at verdens kullforbruk kan være i ferd med å nå toppen. Skulle dette inntreffe, ville virkningene være dramatisk negative for den globale kullindustrien og like positive for verdens klima.

Paolo Coghe, analytiker i Societe Generale, sier til CNBC at "peak coal" – altså en topp i det globale kullforbruket – kan være i ferd med å skje nå. Han sier også at Kina vil kunne bli en nettoeksportør, noe som vil være veldig negativt for kullprisene.

Jeg har tidligere vært innom hvordan den australske økonomien påvirkes når den kinesiske veksten dempes og endrer retning. Dette influerer kullselskapene i sterk grad – og man ser nå hvordan de legger om strategien og demper investeringsnivået. Se denne saken i WSJ om resultatet til selskapet Yancoal.

I diskusjonen om den fossile energiens plass i et fremtidig bilde, er det ingen tvil om at både kull, gass og olje vil spille en viktig rolle i mange år fremover. Men det er heller ingen tvil om at det er kull i overflod. Mye tyder derfor på at vi må regne med at kullet vil forbli billig. Prisene har falt kraftig de siste årene.

Det billige kullet gjør også at fortellingen om at gassen vinner over kullet i USA, og at dette gir reduserte CO₂-utslipp, er i ferd med å gå ut på dato. Kullet kommer nå tilbake fordi gassen har blitt dyrere. Se denne saken i Gas to Power Journal. Derfor øker CO₂-utslippene fra kraftsektoren i USA igjen, og i motsetning til i Europa har ikke amerikanerne noe tak på utslippene.