Angela Merkel har plassert ansvaret for "die Energiewende" hos koalisjonspartner og tradisjonell hovedmotstander SPD. Partileder Sigmar Gabriel skal lede det nye nærings- og energidepartementet, som overtar styringen av Energiewende fra miljøverndepartementet.

Det er mange signaler i koalisjonsavtalen som gir grunn til bekymring for det videre ambisjonsnivået i energiomstillingen, men Gabriel som Energiewende-sjef er spennende. Dersom han lykkes, er Gabriel en selvskreven kanslerkandidat for SPD i 2017. Da vil han også ha lagt grunnlaget for at SPD igjen kan få kansleren og ikke bare være juniorpartner for kristeligdemokratene. Ved å ta denne rollen, tar han også stor risiko på egne vegne, noe han får ros for av tyske kommentatorer.

En skal huske på at Energiewende fortsatt er et populært prosjekt i Tyskland. Å lykkes vil for Gabriel si å få kontroll på kostnadene og sette energiomstillingen på et langsiktig, troverdig spor. Å bli den som avvikler dette prosjektet, vil ikke være å lykkes. Gabriel har for øvrig greie på saksområdet, siden han var miljøvernminister i den forrige storkoalisjonen fra 2005 til 2009.

Spennende er også Gabriels valg av statssekretær: Rainer Baake, sjef for tankesmien Agora Energiewende. Politisk tilhører Baake De Grønne og er en sterk tilhenger av energiomstillingen – samtidig som han ikke er redd for å lansere kontroversielle reformforslag. Han var statssekretær i miljøverndepartementet i 1998-2005, og jobbet med de store sakene – Kyoto-avtalen, kvotehandel, fornybar-satsingen i Tyskland, forberedelsen til nedleggelse av atomkraften. I videoen nedenfor forklarer Baake Energiewende på engelsk:

Gabriel har i koalisjonsforhandlingene manøvrert veldig smart. Han gamblet på å legge ut forhandlingsresultatet til uravstemning, og oppnådde et overveldende flertall. SPD fikk gjennomslag for lovbestemt minstelønn, partiets viktigste valgkampsak.

Flyttingen av Energiewende-ansvaret fra miljøverndepartementet blir møtt med skepsis av De Grønne, som frykter at dette gir energikonsernerne sjansen til å lykkes med sine lobbyangrep. Men det er også åpenbare fordeler. I Merkels forrige regjering ble viktige beslutninger om Energiewende og EUs klima- og energipolitikk utsatt fordi miljøvern- og næringsdepartementet (styrt av FDP) hadde stikk motsatt syn. Gabriel har i hvert fall sjansen til å vise mer handlekraft. Det er heller ingen tvil om at mye kan forbedres i samordningen av de mange prosessene som inngår i Energiewende.