Regjeringen og Arbeiderpartiet sier det ikke i klartekst, men mellom linjene. De har brutt klimaforliket. Forliket som Stortinget inngikk i 2012, og som skulle redusere norske klimagassutslipp fram mot 2020. Siden da er utslippene uendret. Og nå snakker ingen av de store partiene lenger om 2020.

Klimadebatten handler ofte om tall og mål. Men alle tallene har faktisk en mening. Norges og verdens ledere har undertegnet Paris-avtalen. Den slår tydelig fast at utslippskuttene må forsterkes allerede fram mot 2020. Hvorfor? Fordi sjansen for klimakatastrofe er mye større jo lenger vi venter med å redusere klimagassutslippene. Å bryte klimaforliket er også å bryte Paris-avtalen.

I klimapolitikken gjør regjeringen og stortingsflertallet alt annet enn det eneste som virker. For å få ned klimautslippene må klimautslippene reduseres. Det er et faktum det burde være vanskelig å være uenig i.

Men regjeringen vil ikke oppfylle sine forpliktelser i klimapolitikken. De leter med lys og lykter etter utslippskutt i EU. De prøver seg på en klimalov som lovfester dårlig klimapolitikk. De snakker om reform av transportsektoren, men stemmer imot ethvert forslag om reform i transportsektoren. De overser den største forurenseren i Norge, oljeindustrien. Slik går dagene og årene, mens utslippene øker.

Det er ikke vanskelig å skjønne logikken til de store partiene. Norge er en stor oljeprodusent. De store partiene handler ut fra kortsiktig egeninteresse: De vil beskytte og fortsette med norsk fossil energiproduksjon, og dermed opprettholde Norges viktigste bidrag til klimaendringene.

Klimapolitikken er egentlig ganske enkel. Skillelinjen går mellom de som vil at Norge skal kjøpe kvoter og utslipp på billigsalg i EU. Og de som mener vi skal ta vårt historiske ansvar på alvor, kutte egne utslipp og omstille Norge til et nullutslippssamfunn.

Når klimaforskerne varsler at verden må styre mot nullutslipp for å hindre farlige klimaendringer, så er det ingen grunn til å vente med den nasjonale omstillingen. En klimapolitikk som ikke kutter utslippene i Norge, er en politikk for omveier og feilinvesteringer, der vi låser oss i forurensende systemer i flere tiår framover.

Stortingsflertallet har gitt klarsignal for en klimapolitikk med null nasjonale mål perioden fram mot 2030. Dette vil de ikke innrømme selv. Venstre mener de hadde fått gjennomslag for sitt krav om å kutte utslippene i Norge med minst 40 prosent innen 2030. På Venstres hjemmesider står det at "kuttene må skje gjennom tiltak i Norge".

Problemet er at stortingsmeldingen er helt tydelig. Det står svart på hvitt at EU legger opp til at kutt skal kunne gjennomføres også gjennom kvotekjøp og gjennomføring av klimatiltak i andre land, og at Norge vil benytte seg av denne fleksibiliteten.