Professor Claudia Kemfert og tre forskerkolleger ved instituttet DIW i Berlin har gått kritisk gjennom dataene EU-kommisjonen bygget sine scenarier (eller "veikart") mot 2050 i energi- og klimapolitikken på. Scenariene ble publisert i 2011, og danner mye av grunnlaget for debatten om veien videre for EUs politikk. Kommisjonen la i vår fram en utredning (grønnbok) om politikken mot 2030, og vurderer nå høringsuttalelsene som er kommet inn. Dermed er den politiske prosessen på vei inn i en avgjørende fase.

Men mange av forutsetningene fra 2011 er altså allerede foreldet, ifølge DIW-forskerne. Dermed kan medlemsland og andre aktører komme til å basere sine vurderinger av 2030-politikken på feil grunnlag, advarer de. Forskerne peker særlig på tre forhold:

"Dette kan føre til feilaktige slutninger, siden den framtidige rollen for fornybar energi blir undervurdert. De oppdaterte kostnadsberegningene viser at det ville være en fordel å legge mer vekt på fornybar energi i energistrategien," skriver forskerne.

Grunnet høye kostnader og stor risiko framstår det som lite sannsynlig at atomkraft og CCS kan spille en bærende rolle i EUs framtidige energimiks, mener de.

Kommer med nye scenarier i høst

Pressetalskvinne Nicole Bockstaller ved energikommissær Günther Oettingers kontor sier i en e-post til Energi og Klima at DIW-forskerne dels har brukt feilaktige tall. Samtidig, og viktigere: Hun varsler at Kommisjonen vil presentere nye beregninger og scenarier i løpet av høsten.

"Kommisjonen planlegger å utvikle et rammeverk for klima- og energipolitikken mot 2030 senere i år, ved å presentere forslag basert på et nytt "referansescenario" som blir ledsaget av en skikkelig konsekvensanalyse. Dette nye "referansescenariet" er nå i ferd med å bli sluttført," skriver Bockstaller.

Claudia Kemfert ved DIW fastholder overfor nettstedet PEi at de riktige tallene er brukt i analysen, og sier hun ser fram til å gå gjennom de nye scenariene når de blir tilgjengelig.

Ett eller flere mål for 2030?

Debatten om politikken mot 2030 vil særlig dreie seg om hvorvidt EU skal formulere bindende målsettinger for både utslippskutt, andel fornybar energi og energieffektivisering – eller nøye seg med ett eller to av disse målene. Et mål for kutt i utslipp av CO₂ ventes av de aller fleste.

DIW-forskerne mener EU må satse på alle tre målene samtidig: Ambisiøse utslippskutt, bindende mål for utbygging av fornybar energi og mål for økt energieffektivisering.

Artikkelen "Klimapioner leter etter veien videre" går grundig gjennom de ulike alternativene beslutningstakere i EU og medlemslandene står overfor.

I den tyske debatten om "die Energiewende" har for øvrig Claudia Kemfert markert seg som en sterk tilhenger av støtteordninger med innmatingstariffer, som har ført til en uventet rask utbygging av sol-, vind- og bioenergi.