Angela Merkel har plassert ansvaret for «die Energiewende» hos koalisjonspartner og tradisjonell hovedmotstander SPD. Partileder Sigmar Gabriel skal lede det nye nærings- og energidepartementet, som overtar styringen av Energiewende fra miljøverndepartementet.

Det er mange signaler i koalisjonsavtalen som gir grunn til bekymring for det videre ambisjonsnivået i energiomstillingen, men Gabriel som Energiewende-sjef er spennende. Dersom han lykkes, er Gabriel en selvskreven kanslerkandidat for SPD i 2017. Da vil han også ha lagt grunnlaget for at SPD igjen kan få kansleren og ikke bare være juniorpartner for kristeligdemokratene. Ved å ta denne rollen, tar han også stor risiko på egne vegne, noe han får ros for av tyske kommentatorer.

En skal huske på at Energiewende fortsatt er et populært prosjekt i Tyskland. Å lykkes vil for Gabriel si å få kontroll på kostnadene og sette energiomstillingen på et langsiktig, troverdig spor. Å bli den som avvikler dette prosjektet, vil ikke være å lykkes. Gabriel har for øvrig greie på saksområdet, siden han var miljøvernminister i den forrige storkoalisjonen fra 2005 til 2009.

Spennende er også Gabriels valg av statssekretær: Rainer Baake, sjef for tankesmien Agora Energiewende. Politisk tilhører Baake De Grønne og er en sterk tilhenger av energiomstillingen – samtidig som han ikke er redd for å lansere kontroversielle reformforslag. Han var statssekretær i miljøverndepartementet i 1998-2005, og jobbet med de store sakene – Kyoto-avtalen, kvotehandel, fornybar-satsingen i Tyskland, forberedelsen til nedleggelse av atomkraften. I videoen nedenfor forklarer Baake Energiewende på engelsk:

Gabriel har i koalisjonsforhandlingene manøvrert veldig smart. Han gamblet på å legge ut forhandlingsresultatet til uravstemning, og oppnådde et overveldende flertall. SPD fikk gjennomslag for lovbestemt minstelønn, partiets viktigste valgkampsak.

Flyttingen av Energiewende-ansvaret fra miljøverndepartementet blir møtt med skepsis av De Grønne, som frykter at dette gir energikonsernerne sjansen til å lykkes med sine lobbyangrep. Men det er også åpenbare fordeler. I Merkels forrige regjering ble viktige beslutninger om Energiewende og EUs klima- og energipolitikk utsatt fordi miljøvern- og næringsdepartementet (styrt av FDP) hadde stikk motsatt syn. Gabriel har i hvert fall sjansen til å vise mer handlekraft. Det er heller ingen tvil om at mye kan forbedres i samordningen av de mange prosessene som inngår i Energiewende.

Sosialdemokratene får også miljøvernministeren i den nye regjeringen – Barbara Hendricks. Dette departementet overtar nå byggesaker fra samferdselsdepartementet, og dermed skal SPD også styre over sanering av bygningsmassen, en svært viktig del av energiomstillingen, det også.

En av Gabriels første saker blir en lenge varslet konflikt med EU-kommisjonen om et viktig og kontroversielt aspekt ved støttesystemet for fornybar energi. Konkurranseutsatt næringsliv får unntak for det meste av avgiften som går til å betale for fornybarutbyggingen. Husholdningene og mindre bedrifter får hele regningen. Kommisjonen mener dette kan være ulovlig statsstøtte, og har varslet at sak blir offisielt åpnet før jul. Fritaket for næringslivet er omstridt i Tyskland også, særlig fordi stadig flere bedrifter har fått innvilget det, selv om det ikke alltid er lett å se at de er reelt konkurranseutsatt.