Samtidig som aksjonene til Extinction Rebellion og Greta Thunberg preget nyhetsbildet i april, ble en viktig ny forskningsrapport lagt frem i Berlin. Rapporten viser at teknologier for fornybar energi, batterier og elektriske motorer nå er blitt så modne at de i løpet av de neste 30 årene fullt ut kan erstatte olje og gass, til en kostnad som er lavere enn dagens fossilbaserte energisystem. Er dette realistisk?

Massiv elektrifisering

Utgangspunktet for forskerne ved det finske LUT-universitetet og Berlin-baserte Energy Watch Group, som har skrevet rapporten, er at sol og vind nå er blitt billigere enn de fossile alternativene, og at prisforskjellen vil øke betydelig i årene fremover. Den økende prisforskjellen innebærer at det vil lønne seg å stenge de fleste kull- og gasskraftverk i perioden frem til 2030.

I tillegg fører raskt fallende priser på batterier til at det blir lønnsomt å lagre strøm. I 2050 er det anslått at lagret strøm og lagret varme vil utgjøre ca. en fjerdedel av hhv. strøm- og varmeforbruket i verden. Studien anslår også at verdens strømproduksjon vil være 100 prosent fornybar i 2050, hvorav solcellebasert energi vil utgjøre hele 70 prosent av verdens globale strømproduksjon.

Hovedgrunnen til at overgangen kan skje til lavere kostnader er at forbrenningsmotoren og fossile varmekilder fra olje og naturgass erstattes av elektriske motorer, brenselceller, elektriske varmepumper o.l. Denne overgangen, kalt elektrifisering, gir samtidig en bemerkelsesverdig reduksjon i energiforbruket, ettersom de fossilbaserte teknologiene er mindre effektive enn de de elektriske.

I LUT/Energy Watch-studien får dette som resultat at verdens forbruk av primærenergi ikke øker mer enn rundt 20 prosent, fra ca. 125000 til 150000/TWh i perioden frem til 2050. Dersom man i 2050 skulle levere like mye sluttenergi med dagens hovedsakelig fossilbaserte system, ville forbruket av primærenergi vært dobbelt så stort – 300000 TWh. Den massive elektrifiseringen innebærer at verdens samlede elektrisitetsproduksjon blir mer enn femdoblet innen 2050.

Transportløsninger

Mens rapporten forutsier at hovedtyngden av kraftproduksjonen kan gjøres fossilfri innen 2030, vil det ta lengre tid i transportsektoren. Elektrifisering av veitrafikken vil komme først.

Fra 2030 og utover ser forskerne for seg at man ved hjelp av Fischer-Tropsch-prosessen vil kunne fremstille syntetisk drivstoff i store mengder fra bioavfall og Jatropha-planter dyrket i ikke-produktive landområder i sør. I perioden frem mot 2050 vil flytende gasser som hydrogen og metan, fremstilt ved hjelp av billig sol- og vindkraft, ha overtatt en stor del av drivstoffbehovet i skips- og flytrafikken.

Som følge av denne kraftige omleggingen faller de årlige utslippene av klimagasser jevnt frem til de er helt borte i 2050. Akkumulert utgjør de samlede utslippene i dette ambisiøse lavutslippsscenariet vel 420 gigatonn CO₂-ekvivalenter, noe som ifølge de fleste studier gir mer enn 50 prosent sannsynlighet for at den globale oppvarmingen ikke vil overskride 1,5 grader.

Forutsetningene: Enorm omstilling, men innenfor industriens anslag

Nøkkelen til å kunne vurdere realismen i slike studier, er åpenhet om modellens mange forutsetninger. Disse, som er gjengitt i rapportens vedlegg, synes ikke spesielt optimistiske. En halvering av kostnadene for solcelleenergi og 75 prosent kostnadsreduksjon når det gjelder batterilagring frem til 2050 er helt innenfor industriens egne anslag; det samme gjelder den antatte 60 prosent reduksjonen i kapitalkostnadene for å fremstille hydrogen med elektrolyse. Det som gjør at kull, olje og naturgass blir dyrere over tid, er fremfor alt forutsetningen om at den gjennomsnittlige CO₂-kostnaden vil øke jevnt frem til 2050, fra ca. 30 dollar per tonn i 2020 til 75 dollar i 2040 og 150 dollar i 2050.

Men er det praktisk mulig å øke installasjonen av solcelleenergi fra vel 500 gigawatt i dag til hele 64000 gigawatt i løpet av rundt 30 år? Tallet kan virke uoverkommelig, men som årlig vekstrate – 17 prosent i gjennomsnitt– burde det ikke være det. Markedet for lagring av strøm forutsettes å øke fra 1 TWh i dag til hele 64 TWh i 2050, mens anleggene som fremstiller hydrogen og syntetiske drivstoff vil utgjøre hele 14000 GW i 2050. Også dette er overveldende tall, men fortsatt innenfor det industrien selv oppfatter som mulig.

Demokratiets utfordring

Investeringskostnaden ved å bygge et 100 prosent fornybart energisystem innen 2050 anslår forskerne til 62 tusen milliarder euro. Men som følge av kraftig reduserte brennstoffutgifter, anslår studien at den gjennomsnittlige prisen på energi ikke vil være høyere i 2050 enn den er i dag. I tillegg kommer de store samfunnsøkonomiske gevinstene av å erstatte fossile drivstoff med nullutslippsløsninger, og de politiske gevinstene av at de fleste landene blir selvforsynt med energi. Antall arbeidsplasser vil også øke fra ca. 20 millioner i 2015 til 35 millioner i 2050.

LUT/Energy Watch er ikke alene om å vise at det samfunnsøkonomisk er gevinster å hente ved å erstatte fossil energi med fornybar, og at vi ikke lenger er avhengige av nye teknologiske gjennombrudd for å nå målene i Paris-avtalen. Hvorvidt omleggingen lar seg gjennomføre i tide er derfor først og fremst en utfordring for demokratiet; hvor stor verdi vil dagens generasjoner tillegge hensynet til at de som i dag er barn og deres etterkommere skal få muligheter til å skape et godt liv tilsvarende de vi fikk?