Spørsmålet om Oljefondets adgang til investeringer i såkalt unotert infrastruktur har versert i mange år. Fra klimaståsted er dette enkelt. Uten rask opptrapping i investeringene i fornybar energi kan vi vinke farvel til Paris-målene. Samtidig sitter Norge på en stor kapital som kan sysselsettes på en slik måte at vi bidrar til å bringe verden fremover – uten at det betyr noen ekstra risiko.

Men saken har i flere år sittet fast i en gjørme av byråkratisk motvilje som Siv Jensens forslag i meldingen om Oljefondet kanskje kan løsne. Regjeringen vil vurdere om investeringer i «unotert infrastruktur for fornybar energi kan gjennomføres innenfor rammen av de særskilte miljørelaterte mandatene, med krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i SPU».

Å bruke det såkalte miljømandatet kan være smart. Miljømandatet kom i stand i Kristin Halvorsens tid som finansminister og betyr enkelt forklart at Oljefondet kjøper litt flere aksjer i selskaper som driver med fornybar energiteknologi enn det uansett ville ha gjort. Som politisk signal var dette i sin tid viktig, men det gir ikke nye gigawatt vind og sol – slik investeringer i selve vind- eller solparkene kan bidra til.

I praksis vil en åpning for investeringer i fornybar energi bety at Oljefondet blir medeier i sol- og vindkraftanlegg med forutsigbare inntektsstrømmer. Denne forutsigbarheten kan sikres gjennom statlige garantier i en eller annen fasong, eller gjennom langsiktige kraftkontrakter der for eksempel et aluminiumsverk inngår en avtale om å kjøpe en gitt mengde kraft over en lang periode til en gitt pris. Slik reduseres risikoen og dermed blir kapitalen – og den fornybare kraften – billigere enn den ellers ville vært.

Målt i kroner er miljømandatet ganske smått. Markedsverdien av investeringene under miljømandatet var ved årsskiftet på 75 milliarder kroner. Det tilsvarer omkring 1 prosent av fondets verdi. I meldingen heter det at regjeringen vil vurdere reguleringen av miljømandatene, «herunder mandatenes størrelse».

Hvis vi snakker om investeringer i infrastruktur for fornybar energi, så holder ikke en slik sum veldig lenge. 75 milliarder tilsvarer syv vindkraftanlegg av samme størrelse som nå er under utbygging på Fosen. Nå kan selvsagt ikke Oljefondet investere i norske anlegg, men det er som investor i liknende anlegg at den norske kapitalen kan gjøre en forskjell.