Samtidig som Oljefondet sliter med å forsvare investeringen i Sør-Afrika der 30 streikende arbeidere ble drept, uttaler Finansdepartementet i et intervju med Financial Times at Oljefondet nå vil bli dristigere og ta mer risiko. Det Finansdepartementet ikke sier noe om er at Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) gjennom en del av sine investeringer bidrar til økt risiko for store tap for kommende generasjoner. Det er nå kommet nye opplysninger som viser at selskaper Oljefondet investerer i, i det stille aktivt motarbeider myndighetenes forsøk på å bremse forurensninger og global oppvarming – en oppvarming Oljefondet selv erkjenner «kan få alvorlige konsekvenser for fondets investeringer».

• Organisasjonen Natural Resources Defense Council setter søkelyset på det de kaller kullkraft-selskapenes «krig» mot miljø- og klimapolitikken, i rapporten: The Price Of Pollution Politics: Eight Companies Attacking Clean Air Standards…and the Toll on America’s Health. Rapporten trekker spesielt frem åtte selskaper som siden 2010 har brukt over 70 millioner dollar – 400 millioner kroner – på denne lobbyvirksomheten. Ved å søke på Oljefondets hjemmeside får jeg vite at Oljefondet har investert over 1,5 milliarder kroner i fem av de nevnte åtte selskapene.
• Obama-administrasjonen representert ved EPA (Environmental Protection Agency) arbeider for å skjerpe utslippskravene fra kullkraftverk, blant annet hva gjelder kvikksølv, svoveldioksid, partikler og CO₂. Men EPA møter intens motstand fra den mektige kull-lobbyen og dens støttespillere. Kampen utkjempes i delstatene, i rettssystemet og fremfor alt i Kongressen. Republikanerne har fremmet og med knapt flertall fått nedstemt en rekke lovforslag der det var spørsmål om å reversere eller stoppe miljøkrav til kullkraftverkene, forslag republikanerne vil innføre så snart de eventuelt kommer til makten. Ved å investere i selskapene som mest aktivt støtter opposisjonens obstruksjonisme, er det grunn til å spørre om ikke Oljefondet samtidig gir sin indirekte støtte til Republikanerne.
• Fem av kullkraftselskapene Oljefondet har investert i – American Electric Power, Ameren, DET, GenOn og Southern – slapp i 2011 ut ca 1,2 tonn svoveldioksid, 400.000 tonn nitrogenoksid, 115.000 tonn partikler og 8.000 kg kvikksølv. Utslippet av CO₂ utgjorde over 400 millioner tonn, ca 8 ganger Norges totale utslipp. Med støtte i offisielle helsedata anslår rapporten at utslippene bare i 2011 vil være hovedårsaken til mellom 3.000 og 8.000 dødsfall, og ca 45.000 nye tilfeller av astma eller lungesyke. Kostnaden i form av høyere helseutgifter er anslått til mellom 20 og 60 millioner dollar årlig.
• Det tradisjonelle svaret når slike spørsmål kommer opp er at Oljefondet må forholde seg til demokratiets lover. Men spørsmålet er om vi har en oppdatert forståelse av demokratiet, når vi vet at kullkraftlobbyens enorme lobbyressurser gjør det praktisk talt umulig for Obama-administrasjonen å få vedtatt de nødvendige reguleringene. Som nevnt viser den samme rapporten at de nevnte åtte selskapene brukte over 70 millioner dollar – over 400 millioner kroner – på å motarbeide politikernes planer om strengere reguleringer av kullkraften. Jeg har tidligere omtalt en rapport som viser at tre fjerdedeler av de største selskapene i USA jobber mer eller mindre i det stille for å stanse  grønn lovgivning, til tross for at de på sine hjemmesider uttaler at de støtter arbeidet mot menneskeskapte klimaendringer. Olje- og gassindustrien i USA brukte hele 146 millioner dollar til politisk lobbyvirksomhet i 2011, mer enn noen annen næring. Hele 9 av 10 medlemmer av Kongressen fikk støtte til sin valgkamp fra olje- og gassindustrien foran siste valg.
• Med mindre Oljefondet aktivt har forsøkt å stanse de nevnte selskapenes obstruksjonisme, opptrer det med andre ord ikke «nøytralt». Fondet har valgt å investere milliardbeløp i selskaper som ved hjelp av politiske virkemidler fremmer den samme globale oppvarmingen som dets overordnede i Storting og regjering definerer som vårt århundres største trussel. Ja, selv Oljefondet erkjenner at klarer man ikke stanse den globale oppvarmingen, kan det få «alvorlige konsekvenser for fondets investeringer». Og hva gjør Etikkrådet? Det er mulig de er tilfreds med at selskapene kan skilte med flotte rapporter om samfunnsansvar, men har de satt seg inn hva ledelsen og deres lobbyister driver med i Washington? Kanskje svarer de at det ikke er selskapene som sådan, men topplederne som står bak bidragene til de mest kontroversielle kampanjene, og det er muligens korrekt i noen av tilfellene. Men det er naivt å tro at topplederne i slike spørsmål opptrer uten ryggdekning i de styrende organer som representerer investorene.
• En ting er lobbyvirksomhet, en annen ting er fossilindustriens sponsing av klimafornekterne i Kongressen. Hvem er for eksempel klar over at Oljefondet indirekte er med og finansierer valgkampen til politikere som den mektige senatoren Jim Inhofe, som blant annet betegner vitenskapen om menneskeskapte klimaendringer som «århundrets bedrag». Den profilerte republikaneren Jim Inhofe er medlem  av Senatets Komite for «Environment & Public Works». På en høring i Kongressen så sent som 1. august i år, mens mediene ellers beretter om dramatisk tørke og oversvømmelser på alle kontinenter, rekordsmelting i Arktis og stadig skarpere, samstemte advarsler fra forskerhold, åpnet Inhofe med å uttale at det han kalte «global oppvarming-bevegelsen har kollapset totalt». Tiden er kommet til å vrake alle folkevalgte som vil bruke skattepenger på denne agendaen, og isteden omfavne den nye olje- og gassveksten som sikrer arbeidsplasser og forsyningssikkerhet for det amerikanske folk, sa Inhofe. Inhofe er blant annet kjent for å utgitt boken The Greatest Hoax: How the Global Warming Conspiracy Threatens Your Future. (Det store bedraget: Hvordan konspirasjonen kalt «global oppvarming» truer din fremtid). I boken, i foredrag og på amerikanske radio- og TV-kanaler refser Inhofe alle som ikke innser at det bare er Gud som kan påvirke klimaet. Han viser bl.a til Skapelsesberetningen(8,2), der det står skrevet at «Så lenge Jorden står heretter, skal såtid og høst, kulde og hete, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt». «Arrogansen til mennesker som tror at vi mennesker kan endre ting som Han har skapt, er ikke annet enn absurd», sier Inhofe blant annet.
• Det er mulig Inhofe og hans likesinnede i Kongressen faktisk mener det når de hevder at FN og all verdens klimavitenskap er en anti-kristen sammensvergelse. Men det som er helt sikkert er at sponsorene deres, olje- og gasselskapene, får valuta for pengene. Hele 5,2 millioner dollar har Jim Inhofe fått i bidrag fra de 20 største bidragsyterne siden 2010, for det meste olje- og gassindustrien med de kjente Koch-brødrene i spissen. Kontrasten er stor til lederen for Senatets miljøkomite, den Obama-vennlige demokraten Barbara Boxer. Hun klarte til sammen å reise nærmere 1,5 millioner fra de 20 største bidragsyterne, hvorav ingenting fra olje- og gassnæringen. Stemmer du ikke som oljelobbyen sier, kan du heller ikke regne med penger fra den kanten.
• Heller ikke på dette området er Oljefondet nøytralt. De fleste olje- og gasselskapene fondet er investert i jobber for å motarbeide grønn lovgivning ved å støtte politikere, oftest Republikanerne, som deler deres syn. Det gjelder til og med den ekstreme Jim Inhofe, som siste året blant annet fikk 28.000 dollar i direkte valgkampstøtte fra skifergasselskapet Devon Energy. Oljefondet har investert over 800 millioner kroner i Devon Energy. Var finansminister Sigbjørn Johnsen klar over dette?

Skal fossilindustriens lobbymakt temmes, er det eierne som må komme på banen og etterlyse samfunnsansvar. De fleste vil mene at investorene heller får avstå fra litt meravkastning på kort sikt, dersom selskapene det dreier seg om i det stille motarbeider tiltak som vi vet er nødvendige for å forebygge en global katastrofe senere. Spørsmålet er nå om vi mener det samme, når investoren det gjelder er hver og en av oss, representert ved forvalterne i det norske Statens pensjonsfond utland.