Jeg har tidligere blogget om betydningen av kunnskapsmiljøene for verdiskaping, og er nå veldig glad for at den nye regjeringserklæringen bygger opp under nettopp kunnskapsmiljøenes rolle i overgangen til en grønn økonomi.

For de som er interessert i hvordan vi jobber med nettopp innovasjon i FME-ene så kommer den mer detaljerte tekniske delen her:

Klimaforliket i Stortinget(2008) markerte starten på en betydelig satsning innen miljøvennlig energi for å redusere klimabelastningene av våre handlinger og aktiviteter. Som et resultat av dette ble det bevilget ressurser til å opprette forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) hvor forskning og innovasjon skulle stå i høysetet. For å få til endringer i samfunnet kreves både ny kunnskap som fører til nye produkter og prosesser (forskning og innovasjon) samt kapasitetsbygging (utdanning). I tillegg kreves ofte insentiver for at nye innovasjoner skal tas i bruk, som f.eks grønne sertifikater for fornybar energi (samfunnsmessige insentiver) samt insentiver for forbruker (f.eks elbil-insentiver i Norge). FME-ene har nå operert i åtte år og nye sentre er blitt etablert for åtte nye år.

Nå er det slik at de fleste av FME-ene har jobbet med innovasjoner og kategorisert dem som funksjon av Technology Readiness Level (TRL 1-9) hvor de laveste tallene representerer grunnleggende forskning og de øverste tallene innovasjoner klare til implementering i industri. Metoden er utviklet av NASA og brukes av EU i dens Horizon 2020-programmer for å identifisere og kategorisere ulike innovasjoner og om de er klare for industriell implementering. For FME-ene er det viktig å etablere en slik metodikk for å identifisere innovasjoner samt for å etablere metodikk for å «dytte» innovasjoner mot høyere TRL-nivå, for så å implementeres i industri (kan være lisenser fra forskningsmiljøene) eller kommersialiseres i nye oppstartbedrifter. I tillegg er det mye kunnskapsgrunnlag som kan direkte eller indirekte ha betydning for en bedrift som deltar i FME-enes videre utvikling.

Oppsummeringene og estimatene av «impact» fra tidligere FME’er inspirerte oss til å se på:

• Er det samme situasjon i alle FME-ene?
• Hvordan kan vi arbeide mer systematisk med å få frem flere innovasjoner i alle FME-ene?
• Metodisk tilnærming og læring på tvers av de ulike FME-ene.
• Hvordan formidle resultatene og sikre at alle resultater blir tatt i bruk, samt å dokumentere og formidle dette?

Dette var spørsmål vi diskuterte på Workshopen med FME-ledere fra NTNU og SINTEF, og hele verdikjeden på innovasjon fra kunnskapsmiljøer (inkludert våre «Technology Transfer Office»), og som frembrakte en rekke interessante resultater vi skal arbeide videre med.

Noen av disse er mer generiske og felles for alle FME-ene, og i tillegg er det noen som er mer spesifikke for de enkelte områdene, f.eks. vil det være forskjellige tilnærminger til å identifisere og ta i bruk innovasjoner innen offshore vind og innenfor bygninger (Zero Emission Buildings (ZEB) and neighborhoods (ZEN)).

Politikere som har bevilget penger, industri som deltar i forskningssentrene, og til dels befolkningen generelt, er opptatt av at forskning synligjøres og at resultater blir tatt i bruk. Dette vil vi arbeide mer systematisk med, vi vet av erfaring at det utvikles mye ny kunnskap som blir tatt i bruk, men som veldig få vet om. Når disse sentrene (FME) etableres er det oftest mer enn 20 industribedrifter i tillegg til offentlige instanser som deltar og legger ressurser inn. Dette er et bevis på at det kommer resultater ut og at det har en nytteverdi for de som deltar. Utfordringen vår er i mange tilfeller at dette ikke kommuniseres ut i samfunnet.

Dette arbeidet tas videre i en egen arbeidsgruppe som kommer med anbefalinger før sommeren. Da inviterer vi gjerne inn politikere, Forskningsrådet og virkemiddelapparatet for å dele erfaringer og kunnskap om grønn verdiskaping fra kunnskapsmiljøer. Stay tuned!