I slutten av august skrev jeg at det lå an til historisk bestenotering for de grønne partiene i alle de tre europeiske landene som holdt valg i september. Etter Norge og Tyskland stemte i går Østerrike – på tide å gjøre opp status.

Interessant nok buttet det for alle de tre partiene i sluttfasen av valgkampen. MDG i Norge og die Grünen i Østerrike gjorde som ventet sitt beste valg noensinne, men det så enda bedre ut på mange meningsmålinger i valgkampen. MDG fikk som kjent med Rasmus Hansson sin første stortingsrepresentant. I Østerrike oppnådde die Grünen 11,5 prosent i valget (tidligere bestenotering var 11 prosent i 2006), mens meningsmålerne hadde dem på 14-15 prosent også i den siste uken før valget.

Dermed havner de østerrikske grønne antakelig ikke i regjering, for tendensen i Østerrike var først og fremst styrking av partiene på høyre fløy. De tradisjonelt statsbærende partiene sosialdemokratene (SPÖ) og kristeligdemokratene (ÖVP) gjorde begge sitt dårligste valg noen gang (siden 1945). De to partiene har regjert sammen de siste fem årene, og har fortsatt flertall i nasjonalforsamlingen. En videreføring av storkoalisjonen er mest sannsynlig, men ÖVP vil ikke helt utelukke en regjering med de høyrepopulistiske og EU-kritiske partiene FPÖ og Team Stronach (et nytt parti ledet av milliardæren Frank Stronach).

Tyske grønne: Skatteøkninger og pedofili

I 2010 og 2011 så Tysklands grønne parti ut til å gå mot en ny æra. De Grønne skulle bli det nye folkepartiet. Meningsmålinger ga dem helt opp til 28 prosent. Oppslutningen falt igjen i 2012 og i år, men De Grønne hadde likevel grunn til å tro på et resultat over 15 prosent (bestenotering er 10,7 prosent i 2009).

Valgkampen gikk imidlertid helt skeis, og nedturen på målingene begynte for alvor rett etter at jeg skrev om de grønne partiene. Til slutt ble ikke en gang De Grønne tredje største parti i Forbundsdagen.

Hvordan kunne dette skje? De Grønne kunne med rette skryte av farskapet til . Kampen mot atomkraften var endelig vunnet, og utbyggingen av fornybar energi nøt bred popularitet. Men De Grønne ble nok for arrogante og begynte å gjøre tabber. Partiet satte markante skatteøkninger på programmet, noe velgerne slett ikke ville ha. Valgkampen kom ikke til å dreie seg om partiets kjernesaker. Enda verre var det at det dukket opp dokumenter fra 1980-tallet som viste en dyster side av partiet: I sitt første prinsipprogram fra 1980 . Også partitopper som Jürgen Trittin ble trukket inn i skandalen.