Statoil skal ifølge Teknisk Ukeblad være i strid med seg selv om vindkraft skal være en del av selskapets satsing. Offshore vind når angivelig ikke avkastningskravene selskapet stiller – og vindprosjektene tar interne ressurser som kunne vært brukt til andre ting.

Om Statoil skal drive med fornybar energi – offshore vind – er et spørsmål av en karakter som hører hjemme på eiernes bord. Da Helge Lund under ONS for to år siden antydet at fornybar energi ikke var det riktige for Statoil, ble han raskt irettesatt av daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Hans etterfølger, Ola Borten Moe, har med sin petroentusiasme skapt et politisk handlingsrom for Statoils ledelse som gjør det mulig å tenke at selskapet ikke skal drive med fornybar energi.

Det er på langt nær sikkert at vindsatsingen har optimale vekstvilkår innenfor Statoil, slik selskapet nå er organisert. Det kan være fornuftig å løfte ut vindsatsingen i et eget selskap, eventuelt sammen med Statkrafts satsing på offshore vind. Det kan også være at Statoil kan være utbygger, mens finansielle partnere som pensjonsfond kommer inn og eier store deler av parkene. Å eie og drive offshore vindkraft er en veldig annen type business enn å lete etter olje og gass.

Men det ville være kortsiktig og dumt om staten lot kompetansen Statoil besitter på dette feltet smuldre opp. Det skal bygges store volum offshore vindkraft i Nordsjøen de nærmeste årene. Statoil og Norge har også – enn så lenge – et forsprang innen flytende offshore vind med Hywind-turbinen.

Man står altså overfor et sakskompleks med meget stor og langsiktig strategisk betydning, dette er ingen enkeltsak som kan håndteres i selskapets bakrom. Skal Norges største energiselskap satse ensidig på det fossile, eller skal man gradvis utvikle fornybar energi som en stadig viktigere del av porteføljen? Staten, som Statoils største eier, må ha en mening i den saken.