2015 innebar ny rekord for investeringer i fornybar energi – både målt i dollar og ny installert kapasitet. En ny rapport fra UNEP og Bloomberg New Energy Finance gir tall og data i bøtter og spann.
Når det bygges solenergi så telles sluttbruken i energistatistikken. 1 kWh er 1 kWh. Når kull brennes, så telles 2,5 ganger så mye når betegnelsen som brukes i statistikken er primærenergi. Bilet er fra et solenergianlegg i Japan.
Solpark i Japan, et av landene med stor investeringsvekst i 2015.
Rapporten viser utviklingen innen fornybar energi fra mange vinkler – og etterlater ingen tvil om at dette nå er en sektor med stor og økende betydning over hele kloden.
I denne bloggen har jeg plukket ut noen hovedpunkter og noen av de viktigste grafene – de som ønsker flere detaljer må gå til originaldokumentet - Global Trends in Renewable Energy Investments 2016.
Investeringsrekord
Målt i dollar økte investeringene i fornybar energi til 285,9 milliarder i 2015. Det slår rekorden som ble satt i 2011 med 5 prosent.
Økte investeringer: Målt i dollar satte fornybar energi investeringsrekord i 2015.
Som veldig ofte når investeringer i fornybar energi telles, er stor vannkraft ekskludert. Legges investeringene i stor vannkraft på toppen, økes totalen med 43 milliarder dollar, ifølge Bloombergs estimater. De samlede investeringene i fornybar kraftproduksjon var vesentlig høyere enn i kull- og gasskraft. Ifølge rapporten ble det investert 130 milliarder dollar i ny fossil kraftproduksjon i 2015. Fornybar energi tar altså den absolutt største delen av investeringsmidlene i kraftsektoren globalt.
Sol- og vindkraft er de absolutt største sektorene.
Målt i installert kapasitet – gigawatt – satte både sol og vind rekord i 2015. Det ble til sammen bygget ut 118 GW – mot 94 GW i 2014 som også var et rekordår. Det ble bygget ut 62 GW vindkraft og 56 GW solenergi, mot henholdsvis 49 GW og 45 GW i 2014. Stor vannkraft er fortsatt den største kilden til fornybar kraftproduksjon – det er en teknologi som har vært der i mer enn 100 år. Den samlede kapasiteten globalt er på omkring 925 GW samlet, mot 671 GW for sol og vind. Men når det gjelder nyinvesteringer, er aktiviteten vesentlig større i sol og vind.
En svært viktig trend er at småskala distribuert kraftproduksjon – i første rekke solenergi – er i sterk vekst i store deler av verden. En fjerdedel av alle investeringer i fornybar energi globalt gikk til denne sektoren i 2015. Japan var det største markedet, takket være subsidier og fallende priser. I USA forventes dette markedet å vokse fremover – antallet hus med solceller på taket vil dobles frem til 2020, mens veksten i Storbritannia ventes å falle på grunn av subsidiekutt.
Samlet ble det ifølge rapporten bygget ut 40 GW gasskraft, 42 GW kullkraft, 15 GW kjernekraft, 22 GW stor vannkraft og 134 GW ny fornybar energi i 2015.
Fra nord til sør
En stadig større del av investeringene skjer i utviklingsland.
Når tallene for nyinvesteringer fordeles på geografi, er Kinas vekst og Europas tilbakegang det mest slående. Over en tredjedel av de globale investeringene skjer i Kina, mens Europa – tross mye ny offshore vindkraft – i 2015 hadde de laveste investeringstallene på ni år. Fordelingen viser at de rike landenes andel av nyinvesteringene har blitt vesentlig mindre de siste årene. Kina, India og Brasil investerte i 2015 nesten like mye som OECD-landene til sammen, mens en rekke andre land i Asia, Latin-Amerika og Afrika har sterk vekst.
Kartet viser utviklingen i investeringer i ulike verdensdeler de siste årene.
Utviklingslandene, inkludert Brasil, India og Kina, investerte samlet 156 milliarder dollar, en økning på 14 prosent, mens investeringene i de rike landene falt med 8 prosent. Nedgangen i de rike landene handler om Europa. I Japan var 2015 et stort år for solenergi. USA opplevde også sterk vekst fra 2014 til 2015 – 19 prosent økning til 44,1 milliarder – med solenergi som avtaker av to tredjedeler av dette. Fallet i Europa var på 21 prosent til 48,8 milliarder dollar – tross 17 milliarder til offshore vindkraft. I mange europeiske land har usikkerhet om de politiske rammebetingelsene ført til nærmest full stopp i investeringene.
Kina på topp
Kina troner øverst på listen over ti på topp-landene.
Kina er alene på toppen. I Europa er det nå bare Storbritannia og Tyskland som er med på denne ti på topp-listen. Land som Italia, Frankrike og Spania er ute.
Fortsatt for mye fossilt
Målt som andel av nyinvesteringer utgjør ny fornybar energi over 50 prosent, men fortsatt representerer disse kildene bare 10 prosent av den globale strømproduksjonen.
Fornybar energi utenom stor vannkraft – altså i hovedsak sol, vind og biomasse – utgjorde i 2015 for første gang mer enn 10 prosent av den totale kraftproduksjonen på kloden. Dette sparte ifølge rapporten atmosfæren for noe sånt som 1,5 gigatonn CO₂, men tonen er likevel relativt pessimistisk med tanke på om det snart kan komme en topp i de globale energirelaterte CO₂-utslippene. Tidligst mot slutten av 2020-tallet er det realistisk med en utslippstopp, heter det i UNEP-rapporten. Det vises blant annet til at svært mye kullkraft er bygget ut de siste 20 årene, og at kullkraftverk vanligvis har en levetid på omkring 40 år.
Ifølge The World Coal Association var det omkring 900 GW kullkraft i drift i 1992 – i 2015 har dette økt til 1900 GW. Minst halvparten av verdens kullkraftverk er dermed yngre enn 23 år og kan fortsatt operere lenge om ikke politiske reguleringer eller markedskrefter setter dem ut av spill.
Kostnadene faller - også på batterier
Solenergien blir billigere.
Kostnadene ved fornybar energi fortsetter å falle – særlig er dette markant innen solenergi. Rapporten viser til et fall i det globale gjennomsnittet for solkraft fra $143/MWh i andre halvår 2014 til $122/MWh i andre halvår 2015. Men mange prosjekter – både i Dubai, India og andre steder – har priser langt under dette.
Batterier blir billigere.
En sektor som vies mye plass i rapporten er utviklingen innen energilagring – både i stor og liten skala. Batterier og andre lagringsløsninger er nødvendig for å kunne bruke sol- og vindkraften i perioder det ikke produseres strøm, men det gjør at det påløper kostnader. På få år har batterikostnadene til elbil-batterier falt fra $1000 til $350 pr kWh og prisfallet er ventet å fortsette.
Fortsatt er fossil kraft billigst når lagringskostnadene tas med.
Tas kostnadene til lagring med i beregningen, er fossile løsninger stort sett fortsatt billigere enn fornybare, selv om for eksempel batterikostnadene faller kraftig. Svaret på økt kraftproduksjon fra vind og sol er at det trengs mer fleksibel kapasitet. Fleksibel vannkraft er en løsning i land hvor forholdene ligger til rette, men mange steder er det en umulighet. Bloomberg mener det trengs en økning fra 58GW i 2015 til 858GW i 2040, og dette vil skje gjennom en blanding av gasskraftverk som kan skrus av og på raskt, energilagring, styring av etterspørselen, samt sterkere kraftnett med flere mellomlandsforbindelser.
Store fremskritt
Ser man utviklingen innen fornybar energi over det siste tiåret, er det ingen tvil om at utviklingen har vært formidabel. Men veien videre fremover vil ikke være uten humper. I mange land er den politiske usikkerheten stor. Blant annet viser rapporten til en mindre fornybarvennlig dreining i Storbritannias politikk etter valget i mai 2015, og til amerikansk høyesteretts dom som legger hindringer i veien for president Barack Obamas anti-kull politikk. UNEP/Bloomberg peker også på at lavere priser på kull, olje og gass kan friste utviklingsland til å satse fossilt lenger enn de ellers ville gjort.
