Det var en tilfreds energiminister i Sør-Afrika som 21. mai (pdf) kunngjorde utfallet av utlysning nr 2 i landets Renewable Energy IPP Procurement Program. Etter at resultatet av første utlysning – hele 1 500 MW sol og vind – ble annonsert under klimatoppmøtet i Durban i desember, var det mange som fryktet myndighetene av økonomiske grunner ville trenere den varslede oppfølgingen. Isteden valgte Regjeringen å fortsette satsingen, ved å tildele hele 1 050 MW nye prosjekter innen vind, sol og litt vannkraft.

Det er et totalt taktskifte som har funnet sted i Sør-Afrika de siste to årene. Da jeg deltok på en energikonferanse der i 2009, var det en utbredt oppfatning fra myndigheter og «eksperter» at vind- og solenergi var for dyrt for landet. Dessuten har de jo så store kullressurser. Nå er tonen en annen, og det skyldes en rekke interessante erfaringer høstet på kort tid:

• Prisen på den tilbudte strømmen fra solcellekraftverk er falt fra 0,26 €/KWh til ca 0,16 €/KWh fra første til andre runde, dvs på et halvt år. Prisen fra vindkraft falt i gjennomsnitt fra ca 0,11 til under 0,9 €/KWh. Dette viser hva som er mulig når myndighetene legger klare planer og tar i bruk konkurranse for å realisere målene. Regjeringen regner med at de tilbudte tariffene vil falle ytterligere i de kommende utlysningsrundene.
• Myndighetene har siden starten stilt krav til utbyggerne om å inkludere bedrifter der eiere, ansatte og ledere er svarte – såkalt Black Economic Empowerment bedrifter – i utviklingen, eierskapet, utbyggingen og driften av de fornybare kraftverkene. På denne måten blir en større del av den tradisjonelt undertrykte majoritetsbefolkningen eksponert for læringen som ligger i å arbeide sammen med de fremste internasjonale selskapene på sine områder. Titusener av unge arbeidstakere får nå et alternativ til å jobbe i kullgruver eller i den lokale uformelle økonomien. Utbyggerne som vant de to første rundene har forpliktet seg til å sysselsette ca 20 000 sør-afrikanere i utbyggingsperioden. Underleverandører til vind- og solindustrien har varslet at de vil investere i nye permanente produksjonsanlegg i Sør-Afrika. Slik legger Sør-Afrika grunnen for en ny grønn industri, med potensiale for stor eksport til resten av Afrika.
• Strømtariffene som tilbys fra vindprodusentene er nå på linje med kost fra nye kullkraftverk. Sol er fortsatt litt dyrere, men har som nevnt falt med ca 45 prosent fra 1. til 2. runde, og ventes å fortsette å falle. På den annen side er solenergi mer stabil enn vindproduksjonen, og krever generelt mindre tilleggsinvesteringer i overføringsnettet. Men den store forskjellen er denne: Med disse fastpriskontraktene blir ESKOM som er kunden garantert mot ubehagelige overraskelser på kostnadssiden i 25 år! Sammenlign det med kullkraft, gasskraft og kjernekraft for eksempel, der usikkerhetene ligger i kø: Fremtidige CO₂-avgifter, prisoppgang på kull og annen brensel, streiker og forsyningsproblemer fra gruvene, eksplosjonsfare og andre miljørisiki, osv. Ikke overraskende, derfor, at det kullavhengige strømselskapet ESKOM er blitt en varm forsvarer av den grønne energiutbyggingen.

Regjeringen i Sør-Afrika har nå allokert ca 65 prosent av det vedtatte fornybarprogrammet. Når programmet er gjennomført er trolig kostnadene til fornybar energi falt så betydelig, at den grønne energien kan vokse videre uten et statlig allokeringsprogram. Ikke minst småskala solenergi på hustak og liknende antas å ha en lovende fremtid i Sør-Afrika, der lokale strømtariffer er relativt høye.

Men alt er ikke bare optimisme når det gjelder grønn energi i Sør-Afrika. Energiminister Dipuo Peters kom med en tydelig advarsel på pressekonferansen: Omstillingen risikerer å gå i stå, om ikke investorene og låntakerne stiller opp.

Vind og spesielt sol har minimale driftskostnader, men krever store investeringer i byggefasen. Eksempel: Scatec Solar jobber nå med å reise over 150 millioner euro for å bygge Afrikas hittil største solpark på 75 MW, tildelt i første runde av programmet nevnt ovenfor. Energiministeren minner om at Sør-Afrikas finansieringsevne er begrenset, og oppfordrer europeiske og amerikanske pensjonsfond til å gripe muligheten. Avkastningen er god og forutsigbar, risikoen er begrenset.

Afrikanske sol- og vindparker burde være en attraktiv investeringsklasse for en flik av det norske Oljefondet, sammenlignet med for eksempel fast eiendom i London og Paris. Så kan jo bare gjette på hvor mange år og utredninger det vil gå før byråkratene i Finansdepartementet og forvalterne i Norges Bank oppdager det samme.