Hva skjer når store ambisjoner om utnyttelse av handlingsrom og aktiv påvirkning av EUs politiske prosesser settes på prøve i en særdeles viktig sak? I dette tilfellet – ingenting.

I januar vil EU-kommisjonen presentere sine anbefalinger om EUs energi- og klimapolitikken mot 2030. Anbefalingene er blant annet basert på synspunkter og innspill stater, organisasjoner og andre aktører leverte i en åpen høringsrunde kommisjonen avholdt på forsommeren. Høringsdokumentet var en grønnbok som ble lagt fram i mars, og fristen var 2. juli.

Den rødgrønne regjeringen vurderte å delta i EU-høringen, og arrangerte selv en høringsrunde blant norske aktører. Men noen høringsuttalelse ble aldri sendt til Brussel. Dermed benyttet ikke regjeringen denne muligheten til å presentere Norges holdning på politikkområder det er stor enighet om at er av helt sentral betydning for landet. Passiviteten er stikk i strid med hva regjeringen og Stortinget har slått fast skal være norsk handlemåte overfor EU.

14 av EUs medlemsland leverte høringsuttalelse om grønnboken, blant dem tunge medlemmer som Frankrike, Storbritannia, Polen og Spania. Et stort antall organisasjoner og virksomheter deltok også i høringen. Bellona leverte en omfattende høringsuttalelse.

Statsminister Erna Solberg er kritisk til at hennes forgjengere ikke brukte anledningen til å fremme norske synspunkter:

– Det synes jeg var veldig dumt, og jeg har flere ganger tatt opp at jeg synes regjeringen har vært for langt tilbake i EU-arbeidet sitt, sa Solberg da jeg spurte henne om dette under Zero-konferansen tirsdag.

"Prosessen må gå raskt"

Mandag denne uken var grønnboken, den videre politiske prosessen i EU og Norges rolle hovedtema under et møte i Stortingets europautvalg. Europa-statsråd Vidar Helgesen poengterte at EU-kommisjonens oppfølging av grønnboken kommer om kort tid. "Det betyr at prosessen med å utforme norske posisjoner for innspill og påvirkning, må gå relativt raskt," sa Helgesen .