Aktsomhetsdirektivet skal ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og klima/miljø. Målet er å bidra til ansvarlighet og bærekraft fra selskaper i alle ledd i selskapenes verdikjeder. Men forslaget som nå ligger på bordet, er en skygge av Kommisjonens opprinnelige forslag til Aktsomhetsdirektiv.

Utvanningen får sterk kritikk fra klima- og menneskerettighetsorganisasjoner.

Norge må innføre dette direktivet som følge av EØS-avtalen. Det vil bety endringer i Åpenhetsloven. Miljø- og klimabestemmelsene er ikke en del av den norske loven som trådte i kraft i juli 2022. Derimot ble det varslet at dette kan komme inn når loven etter en tid skal revurderes.

De utvannede reglene betyr at en rekke norske selskaper også slipper å forholde seg til de nye EU/EØS-reglene. Bare selskaper med en omsetning på over 4,6 milliarder kroner og mer enn 1000 ansatte vil etter hvert bli omfattet. Det opprinnelige forslaget satte grensen lavere.

Trang fødsel

Aktsomhetsdirektivet i EU har hatt en trang fødsel. Etter at Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet i vinter forhandlet seg frem til en felles forståelse, vendte plutselig Ministerrådet tommelen ned. Bakgrunnen var at det på dette området er ulike regler og kulturer i medlemslandene.

Dette har skapt sterke reaksjoner i Europaparlamentet. Det er langt fra første gang at viktige klimalover har måttet gå en ekstrarunde i Ministerrådet. Det skjedde med reglene om at det bare skal selges nye nullutslippsbiler i EU etter 2035. Tyskland stanset den endelige godkjenningen i Ministerrådet. Resultatet ble et løfte fra Kommisjonen om å vurdere virkningen av direktivet om noen år.

Frankrike la seg på tvers da fornybardirektivet skulle skjerpes, inntil det fikk noen formuleringer de likte om atomkraft.

Sverige imot

Det var hele 14 EU-land, deriblant Sverige, som blokkerte et endelig vedtak i Ministerrådet den 28. februar. Medlemslandene lyttet til kritikken fra Business Europe. De mente direktivet skapte for mye byråkrati og det ble for mange rigide regler.

Under det belgiske formannskapets ledelse har EU-landenes ambassadører forhandlet frem et nytt, mer utvannet forslag. Det behandles nå i Europaparlamentet.

Justiskomiteen i Europaparlamentet sa ja til direktivet tirsdag med 25 stemmer for og 4 avholdne. Nå gjenstår det at Europaparlamentet på sitt plenumsmøte i april endelig godkjenner det utvannede vedtaket. Gjør de det, vil loven tre i kraft og med tiden bli endel av EØS-avtalen.

Færre omfattet

Langt færre selskaper vil bli omfattet av de nye reglene. I første omgang er det bare selskaper med mer enn 5000 ansatte og 1,5 milliarder euro (17 milliarder kroner) som omfattes fra 2027. Loven utvides til å omfatte selskaper med mer enn 1000 ansatte og 450 millioner euro (mer enn 4,6 milliarder kroner) fra 2029.

Det vil «bare» være 5500 selskaper i EU som må følge de nye reglene, mens i det forslaget som ble stanset, ville tallet vært 17000.

I Kommisjonens forslag var grensen 500 ansatte og en nettoomsetning på over 150 millioner euro for de som skulle omfattes først. Etter at direktivet har vært i kraft i to år ville de at selskaper med 250 ansatte og omsetning på 40 millioner euro, skulle omfattes.

Finanssektoren skal heller ikke omfattes av dette direktivet.

Ikke kontrollere bruken

Selskaper vil ha færre plikter til å kontrollere hva slags virkning de har på menneskerettigheter og på planeten, fordi de ikke må overvåke virkningen som deres nedstrøms virksomhet (kunder) har. Det gjelder for eksempel i spørsmål om resirkulering og avfallshåndtering.

Dette siste er viktige poster for ulike bransjer som teknologi- og klesbransjen.

Selskapene skal ikke pålegges å oppfordre ledelsen til å gjennomføre planer for å endre klimaavtrykk gjennom at dette blir en del av bonus- eller lønnssystemet.

Miljøkritikk

Oxfam i Europa fulgt denne lovgivningen tett og har i en pressemelding uttrykt stor skuffelse over det som nå skjer, nemlig at EU-landene sørger for å vanne ut selve loven.

WWF er en annen organisasjon som kritiserer både behandlingen og resultatet: «Det er fortssatt behov en effektiv lov som etablerer felles regler og forventninger til at næringslivet forholder seg til de innvirkningene de har på folk og miljø.»