Arbeiderpartiet mener det haster med å gjennomføre endringer som bidrar til faktiske utslippskutt. Derfor la Arbeiderpartiet frem over 40 forslag til klimatiltak i februar 2016. Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 bygger videre på disse 40 forslagene. I klimapakken i vårt alternative budsjett, legger vi frem tiltak som vil bidra til endringer som gjør at vi kan nå Paris-målet.

Målet om 40 prosent utslippskutt innen 2030 skal vi nå i samarbeid med EU. Både petroleumsvirksomheten og fastlandsindustrien i Norge er en del av EUs kvotesystem. I kvotepliktig sektor skal utslippene kuttes med 43 prosent sammenlignet med nivået i 2005. I transport, jordbruk, bygg og avfall må det gjøres store utslippskutt nasjonalt. Målet er 40 prosent. Nye tiltak må bidra med 10,5 millioner tonn.

Ap vil ha store nasjonale utslippskutt

SVs Kari Elisabeth Kaski skriver 17. november at Arbeiderpartiet har avlyst de nasjonale utslippskuttene. Det er ikke riktig. Vi vil gjøre store utslippskutt nasjonalt. I ikke-kvotepliktig sektor vil vi kutte 10,5 millioner tonn. Vi har varslet at vi ønsker en radikal omstilling av transportsektoren og har kvantifisert hvilke utslippsreduksjoner vi vil oppnå med Arbeiderpartiets klimapolitikk.

Arbeiderpartiets klimaforslag omfatter også tiltak i kvotepliktig sektor. Her er det mengden kvoter som bestemmer det totale utslippsnivået. Å kutte utslipp her gir ingen umiddelbar gevinst i det norske klimaregnskapet. Tiltakene må derfor ha et annet formål enn reduserte norske utslipp. Men med dagens kvotepris i EU er det liten grunn til å tro at kvotesystemet vil stimulere til nødvendig teknologiutvikling. Derfor vil vi satse på tiltak og teknologiutvikling som reduserer utslippene i industrien og petroleumsindustrien.

Det går for sakte med regjeringen og støttepartiene

Også når det gjelder 2020-målet, deler vi SVs bekymring. Det går for sakte. Men siden Arbeiderpartiet satt i regjering sammen med SV, er det ikke Arbeiderpartiet som har styrt klimapolitikken her i landet. Det er Fremskrittspartiet og Høyre med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Venstre har gjennom tre år ventet på et grønt skifte i klimapolitikken – som nå i høst ser ut til å utebli. Arbeiderpartiet ser med stor bekymring på fire tapte år i klimapolitikken med dagens regjering.

Dagens regjering har kommet med en eneste melding til Stortinget i klimapolitikken denne stortingsperioden – meldingen om hvordan Norge skal knytte seg til EUs klimapolitikk. Da stortingsflertallet i 2015 vedtok felles gjennomføring med EU, ble Stortinget forespeilet at den bilaterale avtalen mellom Norge og EU ville være på plass i 2016. Nå er det klart at det vil drøye til 2017/2018.