Her i Norden er sommeren like om hjørnet, og vi er godt i gang med vaksinasjonsprogrammet. Vi holder på å få kontroll på koronasmitten.

Men pandemien er langt fra over. Særlig i verdens fattige og vanskeligstilte land er situasjonen krevende. Pandemien utfordrer helsesystemer som allerede var svake, mens klimakrisen mange steder ødelegger grunnlaget for landbruket. Til sammen setter dette samfunn under et massivt press. Ifølge FN så verden for første gang på flere tiår en økning i den globale fattigdommen i 2020.

Økte ambisjoner for klimatilpasning avgjørende for suksess i Glasgow

Med sterk økonomi, effektive regjeringer og solid helsevesen har vi her i Norden en helt annen motstandsdyktighet når krisen rammer. Derfor mener vi også at våre land har en særlig forpliktelse overfor utviklingsland som er under press. Å skape en mer rettferdig og bærekraftig utvikling krever langsiktig innsats. Derfor er Danmark, Norge og Sverige blant de fem landene i verden som gjennom flere tiår konsekvent har oppfylt FNs mål for utviklingsbistand. Det skal vi fortsette med.

Samtidig skal vi tilpasse innsatsen til nye utfordringer. Det gjelder ikke minst den stadig større klimautfordringen. Til høsten organiseres FNs klimakonferanse, COP26, i Glasgow. Danmark, Norge og Sverige er ambisiøse, og vi jobber målrettet for framdrift i klimaforhandlingene. I vår del av verden snakker vi mest om viktigheten av grønn omstilling for å redusere utslippene globalt. Det er en svært viktig oppgave, som vi så avgjort skal løfte fram. Men for utviklingslandene er økte ambisjoner for klimatilpasning en avgjørende faktor for suksess i Glasgow.

Fattigdom og klimaendringer

I de nordiske landene har vi en lang og stolt tradisjon for medmenneskelighet og mellomfolkelig samarbeid. FNs første bærekraftsmål handler om å utrydde fattigdom. Det er et sentralt mål i alle våre tre lands utviklingspolitikk. Verden har gjort store framskritt, men det går sakte. Og med de allerede alvorlige konsekvensene klimaendringene har skapt, risikerer vi at det går mye saktere.

Landene i det sørlige Afrika gjennomgikk for eksempel lange tørkeperioder i 2016, og som en konsekvens av dette ble mer enn 30 prosent av befolkningen rammet av matvareusikkerhet. I 2018 herjet orkaner i Mosambik, Zimbabwe og Malawi. Over tre millioner mennesker ble rammet, og det ble gjort skade på infrastrukturen for ca. to milliarder amerikanske dollar (USD).