Her i Norden er sommeren like om hjørnet, og vi er godt i gang med vaksinasjonsprogrammet. Vi holder på å få kontroll på koronasmitten.

Men pandemien er langt fra over. Særlig i verdens fattige og vanskeligstilte land er situasjonen krevende. Pandemien utfordrer helsesystemer som allerede var svake, mens klimakrisen mange steder ødelegger grunnlaget for landbruket. Til sammen setter dette samfunn under et massivt press. Ifølge FN så verden for første gang på flere tiår en økning i den globale fattigdommen i 2020.

Økte ambisjoner for klimatilpasning avgjørende for suksess i Glasgow

Med sterk økonomi, effektive regjeringer og solid helsevesen har vi her i Norden en helt annen motstandsdyktighet når krisen rammer. Derfor mener vi også at våre land har en særlig forpliktelse overfor utviklingsland som er under press. Å skape en mer rettferdig og bærekraftig utvikling krever langsiktig innsats. Derfor er Danmark, Norge og Sverige blant de fem landene i verden som gjennom flere tiår konsekvent har oppfylt FNs mål for utviklingsbistand. Det skal vi fortsette med.

Samtidig skal vi tilpasse innsatsen til nye utfordringer. Det gjelder ikke minst den stadig større klimautfordringen. Til høsten organiseres FNs klimakonferanse, COP26, i Glasgow. Danmark, Norge og Sverige er ambisiøse, og vi jobber målrettet for framdrift i klimaforhandlingene. I vår del av verden snakker vi mest om viktigheten av grønn omstilling for å redusere utslippene globalt. Det er en svært viktig oppgave, som vi så avgjort skal løfte fram. Men for utviklingslandene er økte ambisjoner for klimatilpasning en avgjørende faktor for suksess i Glasgow.

Fattigdom og klimaendringer

I de nordiske landene har vi en lang og stolt tradisjon for medmenneskelighet og mellomfolkelig samarbeid. FNs første bærekraftsmål handler om å utrydde fattigdom. Det er et sentralt mål i alle våre tre lands utviklingspolitikk. Verden har gjort store framskritt, men det går sakte. Og med de allerede alvorlige konsekvensene klimaendringene har skapt, risikerer vi at det går mye saktere.

Landene i det sørlige Afrika gjennomgikk for eksempel lange tørkeperioder i 2016, og som en konsekvens av dette ble mer enn 30 prosent av befolkningen rammet av matvareusikkerhet. I 2018 herjet orkaner i Mosambik, Zimbabwe og Malawi. Over tre millioner mennesker ble rammet, og det ble gjort skade på infrastrukturen for ca. to milliarder amerikanske dollar (USD).

For Afrika vurderes omkostningene av de klimaendringene som allerede skjer, til å bli minst sju milliarder USD. I tillegg regner FN med at koronapandemien bare i 2020 kastet mer enn 70 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom. Løsningen er ikke å måtte velge mellom ulike prioriteringer, men å arbeide på en gjennomtenkt måte og fordele innsatsen på flere fronter samtidig.

Mer støtte, mer til klimatilpasning

Klimaendringer kan komme til å fordrive mer enn 143 millioner mennesker innen 2050. Det er de fattigste og mest sårbare befolkningsgruppene i utviklingslandene som rammes hardest. Fordi de allerede er utsatt og har minst å forsvare seg med. Derfor stiller utviklingslandene krav om økt klimafinansiering for å bøte på de skadene som klimakrisen forårsaker allerede nå. På den bakgrunn står spørsmålet om klimafinansiering sentralt i forhandlingene i Glasgow.

Vi går foran med økt innsats for klimatilpasning. Det er positivt at også FNs generalsekretær har oppfordret til å sikre at 50 prosent av klimainnsatsen skal gå til klimatilpasning. Vi bygger på den sterke nordiske tradisjonen med mennesket i sentrum gjennom eierskap, fattigdomsbekjempelse og økt motstandskraft. For å få gjennomslagskraft er det samtidig viktig at utviklingslandene prioriterer klimatilpasning i sine egne nasjonale budsjettprosesser.

Som utviklingsministre i tre nordiske land med klimaambisjoner vil vi spille en særlig rolle og prege den internasjonale dagsordenen, både fram mot COP26 i Glasgow og etterpå. Derfor er vi sammen engasjert i det rådgivende styret for det globale senteret for klimatilpasning (Global Center on Adaptation). Her vil vi jobbe for at mange flere land forplikter seg til å øke sitt bidrag til den globale klimafinansieringen, og at en større andel av bidragene går til tilpasning.

Samtidig vil vi sette fokus på at det må leveres konkrete resultater til beste for samfunn og mennesker, med likestilling, unge og sysselsetting i sentrum. Det er spesielt viktig på verdens fattigste kontinent, Afrika. Både på landsbygda og i byene.